Kong Carl, den blinde
For en stor gruppe Frp-velgere er Carl I. Hagen fortsatt kongen i Frp. I dag offentliggjør VG en meningsmåling som viser at 53 prosent av Frps velgere mener at Hagen bør brukes mer i høstens valgkamp. Bakgrunnen for målingen er at Hagen har åpnet for å steppe inn som vikar etter at Siv Jensen ble sykemeldt.
Ved valget i 2009 sutret Hagen offentlig over at partiet gjorde for lite bruk av ham. Han savnet seg selv, sa han. Det var det nok også store velgergrupper som gjorde. I partiledelsen savnet de ham ikke. Da de gav ham rollen som eldrepolitisk talsmann, monterte de i realiteten et horn på veggen som «gamlefar» kunne pipe fra så mye han orket. Men han fikk holde seg til eldrepolitikk. I fjor fikk Hagen en bredere basis. Han ble Frps ordførerkandidat i Oslo. Nå ble også kommunalpolitikken et område hvor han kunne boltre seg.
I forbindelse med den nedslående meningsmålingen som TV 2 offentliggjorde tirsdag, uttalte Hagen seg slik at det ikke kunne oppfattes på annen måte enn som en kritikk av Siv Jensen. At Hagen kommenterer en meningsmåling på denne måten, viser at han surrer i sin rolle som avgått partileder. Det fikk han da også tydelig beskjed om i går på kammerset. Siv Jensen inviterte pressefolk til å se at hun alt kan gå på egne bein og at snakketøyet er i orden. Hun har begynt å jobbe igjen, og i slutten av neste uke regner hun med å kunne kjøre på for fullt. «Her trengs det så visst ingen vikar». Hun sa ikke det. Men det var det «den som har ører» hørte.
Trakk seg tilbake
Carl I. Hagen har tidligere uttalt at noe av det han er mest fornøyd med som leder, var måten han klarte å trekke seg tilbake på og overlate ansvaret til Siv Jensen. Han framstilte det som full klaff. Siv Jensen har da også løftet Frp nærmere himmelen enn noen gang. Frp har vært landets største parti på meningsmålinger under hennes ledelse, og våren 2009 skrev mediene at valget sto mellom «Jens eller Jensen».
Frp har mistet sin posisjon som det ledende partiet på borgerlig side. Det er nå Erna Solberg, ikke Siv Jensen, som skal utfordre Jens Stoltenberg. Istedenfor at Frp kan si seg fornøyd med at det ligger an til at Frp og Høyre kan få flertall sammen, gjør partiet det til et kjempeproblem at de ikke lenger ligger så høyt på meningsmålingene som de en gang lå. Under Siv Jensen er Frp blitt et mer reflektert og ansvarlig parti. Hun opptrer mindre populistisk enn Carl I. Hagen gjorde, og ikke minst, relasjonen til de andre partiene er bedre.
Hvis Frp roer seg ned, samler seg om den ledelsen de har valgt, er det meget godt håp om at det vil bli en del regjeringstaburetter på dem.
Carl I. Hagen mener det godt når han tilbyr seg å spille en større rolle i valgkampen. Men Hagen er blitt blind på sine eldre dager. Han ser ikke at han ved å kjøre fram seg selv, bidrar til å svekke Siv Jensen og de to partilederne. En partileder kan ikke ha den avgåtte lederen hengende over skulderen. Avgåtte ledere bør holde seg unna. Gro Harlem Brundtland, Kjell Magne Bondevik, Åslaug Haga, Jan Petersen, Lars Sponheim – de har alle klart dette ganske bra. Carl I. Hagen har ikke klart det i det hele tatt.
Carl og Siv
«Taust mellom Carl og Siv», skriver Dagbladet i dag. Det er nummeret før et spent forhold vil bli beskrevet som en konflikt. «Alle vil ha Hagen» heter det med henvisning til at flere fylkeslag har bedt om at partihøvding Hagen kommer på besøk. De ser ikke at ved å rope høyere og høyere på Hagen, skaffer de partiet et problem. De sier samtidig at dagens partiledelse er for dårlig.
Det Hagen må gjøre nå, er å rykke ut med sterk og entydig støtte til Siv Jensen. Han må si at det er den linje hun og de to andre nestlederne trekker opp, partiet skal følge. Videre bør han beklage at hans uttalelser kan ha blitt oppfattet som kritikk av partiledelsen.
Hvis Carl I. Hagen har tenkt å ture fram som i rollen trehodet troll – populær politiker, stammesanker og kritiker av partiledelsen – vil det bære galt av sted. Carl I. Hagen er ikke sjef lenger. Sjefen heter Siv Jensen. Hagen må innrette seg etter det Siv Jensen ønsker og mener selv om han er uenig. Minst av alle bør Hagen si noe som helst som kan oppfattes som kritikk av partiledelsen.