Kobling Breivik-Frp
Flere utenlandske aviser har koblet Fremskrittspartiet (Frp) med Anders Behring Breivik etter valget. At mediene skrev om Breiviks tilknytning til Frp etter 22 juli, er relevant. Breivik opplyste selv at han trakk seg som medlem fordi han ikke syntes Frp var radikal nok i sin innvandringsmotstand. Frp har på ingen måte tatt stått tilbake i forhold til andre partier når det gjelder å ta avstand fra Breviks handlinger, holdninger og ekstreme meninger. Dermed skulle en tro det to år etter ikke var mulig å hekte Breivik til Frp når mediene skal kommentere denne ukens stortingsvalg.
At tabloide aviser fristes til å utnytte Breivik-navnet for å skaffe seg oppmerksomhet i lesermarkedet, er trist. Men de er ikke bedre. De holder på slik hele tiden. Vi kunne forventet noe annet fra The Guardian, for eksempel. Om det er sløvsinnet, kunnskapsløshet eller et ønske om å sverte den politiske høyresiden som ligger bak, er ikke godt si.
The Guardian kan lene seg til førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Alf Gunvald Nilsen, som i en kronikk i avisen trekker paralleller mellom Frp, innvandringsfiendtlige holdninger og Anders Behring Breivik.
«Det innvandringsfiendtlige partiets suksess i valget viser at Norge ikke har gjort nok med holdningene bak Anders Behring Breiviks terrorhandlinger», skriver han og presiserer at han ikke setter et likhetstegn mellom Breiviks ideologi og Frp. Poenget hans er at «Frp sin retorikk gjør det mer legitimt å ha holdninger som er islamofobiske og innvandringsfiendtlige».
Det har han helt rett i. Men dette har da lite med Anders Behring Breivik å gjøre. Breivik var et psykiatrisk tilfelle, en skrulling som brukte politikken for å virkeliggjøre sine egne undertrykte behov. Han endte i perversiteten. Han skapte en ideologisk konstruksjon, en hemmelig organisasjon hvor han agerte som Europas frelser. Under rettsaken ble det skapt et inntrykk av at det er mange Breivik-er der ute. Det er det aldeles ikke. Det er mange som er kritiske til innvandring og som ønsker at Norge skal føre en strammere innvandringspolitikk. Det er også en god del som fortjener betegnelsen «ekstremist», men også de distanserer seg fra Breivik.
«Det er en diger avgrunn mellom det Anders Behring Breivik står for og Frp sin politikk», sier Morten Høglund i Fremskrittspartiet. Han reagerer på at Frp kalles et innvandringsfiendtlig parti.
Det får Frp finne seg i. Det er faktisk en avgrunn mellom innvandringskritiske partier og Frp. Frp får tåle karakteristikker som knytter den til ytterliggående politiske føyer. Så får Frp konsentrere seg om den politikken de fører og ikke å være opptatt av hvilke karakteristikker ens politiske motstandere bruker.
Frp ber UD om hjelp til å rydde opp i det utenlandske medier surrer med. Utenriksminister Espen Barth Eide sier at UD selvsagt kan bistå, men at det er Frp selv som må korrigere og svare. Det er ikke en oppgave for regjeringen å sende leserbrev til diverse aviser. Men hvis mediene kontakter utenriksministeren for å få vite hva som skjer i landet, må han ikke nøle med si at mediene er på ville veier.
Norsk ambassader er bekymret for at mediene kan bidra til å svekke Norges omdømme, og ber UD om hjelp til hvordan de skal forholde seg når utenlandske medier rapporterer om «Anders Behring Breiviks parti». Flere ambassadører har skrevet brev til UD og bedt om at «departementet utarbeider punkter til bruk ved kontakt fra utenlandsk presse om valget». Kan det være nødvendig? Ambassadører er jo oppegående folk som følger godt med på politikk. De må da være i stand til å sende en e-post til redaktøren og fortelle at de er på ville veier når de knytter Breivik til det Frp står for.
Utenriksministeren sier at Norge har en felles interesse av at «riktig informasjon kommer ut». Likevel mener han det blir feil om en upolitisk diplomat skal få i oppgave å redegjøre for hva som er Fremskrittspartiets politikk. Det er en formalistisk måte å se det på. Det handler om å sitere hva Frp har sagt om Breivik, ikke legge ut om diverse merkelige utspill om innvandring som Frp har kommet med gjennom årene.