Klok selvkritikk av PST-sjefen

PST-sjef Janne Kristiansens varemerke er tydelighet, og i henne er det ikke et fnugg av redsel for å si det hun mener. Hun har i tillegg evnen til å bruke ord og utrykk som ikke er dusinvare. Slik går rett hjem hos journalister.

Det tok et par dager før PST-sjefen kommenterte terroraksjonen. Byråkratutgaven av en kommentar kunne da vært at ”han er ikke blitt overvåke av oss, det ser ut til at han har etterlat seg spor som har gjort at vi har fattet mistanke, det er praktisk talt umulig ut fra det mandat PST har å oppdage enkeltpersoner som alene og i dypeste hemmelighet planlegger attentater, men vi skal selvsagt gå igjennom saken, løfte på hver stein for å se om det er noe vi kan ha oversett”.

Ikke en gang Stasi

Janne Kristiansen versjonen av dette ble at ”ikke en gang Stasi kunne ha oppdaget ham, skal vi oppdage slike måtte vi hatt en ”chip” inne i hodet, han har et perfekt arisk utseende, Hitler ville hatt plakater av ham”.

Det er saklig sett ikke noe galt i det hun sier. Det er dette hun mener. I den emosjonelle situasjonen som rådet, og som langt på vei råder ennå, er dette ord som ikke kommuniserer. Det mest malplasserte er henvisningen til utseende og Hitler som stammer fra et intervju hun ga til The Sunday Times.

– Dette beklager jeg virkelig dypt. Det var aldri meningen at denne artikkelen skulle komme på trykk og det var heller ikke godkjent av meg. Jeg svarte på et ledende spørsmål etter å ha blitt snakket varm. Jeg burde aldri svart på spørsmålet. Når det er sagt er jeg selv ansvarlig for at jeg brukte de ordene. Og det beklager jeg som sagt sterkt, sier Kristiansen til VG. Hun svarte på et ledende spørsmål etter å ha snakket seg varm.

Ikke feil

Det andre Kristiansen er blitt kritisert for er at hun med sitt ordvalg nærmest utelukker at PST kan ha gjort feil. Hun opptrer med skråsikkerhet i en situasjon der mange stiller spørsmål med om PST har gjort jobben sin godt nok. Hun sa riktignok til mediene at de skulle ”snu hver stein” og evaluere egen innsats. Men dette druknet i det tydelige billedspråket om Stasi og chip.

Anliggendet for Kristiansen var å gi et tydelig svar på det spørsmålet alle ville ha svar på: Har PST oversett Anders Behring Breivik? Blir høyreekstreme miljøer overvåket godt nok eller har PST brukt for stor del av sine ressurser på å overvåke islamske terrorister? Kristiansen vil ikke være med på at PST har oversett noe. Hun avvier at de ikke følger godt nok med på den høyreekstremistiske siden.

Mitt i kaoset ønsket Kristiansen å formidle trygghet til befolkningen ved å si at ”vi har kontroll ”.

Det er en del som mener PST ikke har den kontrollen Kristiansen bedyrer at de har. De som har tatt til orde for at hun bør trekke seg, uttaler seg ute å kjenne godt nok til situasjonen i PST. Det vi har fått vite etter at Kristiansen kom med sine uttalelser, tyder på at hun har rett. Anders Behring Breivik etterlot seg ikke andre spor enn lovlig handel. Skal slike som Behring Breivik bli oppdaget, må PST gis større fullmakter til overvåkning og vi må få nye regler for hva slags handel det skal knyttes registrering og overvåkning til.

Når kaos råder og situasjonen preges av  frustrasjoner og sterke følelser, er det lett for å trå feil. Kristiansen voktet ikke sine ord med omhu. Saklig sett står hun for det hun sa. Hun har alt å vinne på å ta selvkritikk på ord og utrykk som skaper misforståelser. På den måten kommer hun seg videre med de sakene som er viktigere enn ordvalg.