Killengreen får stryk

Det er ikke mange sjefer i staten som opplever at VG undersøker hvordan man fungerer som leder og offentliggjør resultatet med bilde og poengsum. Med politimestre er det annerledes. Politiet er godt stoff, og det kan neppe være andre enn Politiets Fellesforbund som stiller sine medlemslister til disposisjon. 32 politimestre får sitt pass påskrevet samme dag som Politiets Fellesforbund åpner sitt landsmøte. I går hadde VG et stort oppslag om at hver tredje politiansatt er redd for å dø. I dag snakker Politiforbundets leder, Arne Johannesen, om behovet for væpnet politi. Snakk om samkjøring.

VG har bedt de ansatte om å gi politimesteren de sorterer under, karakter i ledelse på en skala fra 1 til 10. Gjennomsnittskarakteren er 5, 27. Noen er nede på to- og tretallet, mens andre ligger på syvtallet. Truls Fyhn i Tromsø, som har vært politimester i 17 år, kommer best ut. Nesten alle som har deltatt, har benyttet muligheten til å gi politidirektør Ingelin Killengreen karakter. Hun ender opp med 3,85 poeng. Hun sier til VG at dette ikke er representative tall for hele etaten. Det kan selvsagt justeres noe, men når over 2000 har svart, er representativiteten godt ivaretatt.

At Killengreen kommer dårlig ut, burde ikke overraske verken henne selv enn andre. Hun fikk særdeles liten støtte fra sitt eget politikorps da det ble snakk om at hun skulle gå inn i et nytt åremål som politidirektør. Det har vært kraftig uro i politiet de siste par årene. Det toppet seg med aksjoner og taktfast demonstrasjon i uniform utenfor Stortinget i fjor. Ingelin Killengreen og Knut Storberget ble skyteskiver for kritikken og adressater for oppmagasinert misnøye. Knut Storberget hadde neppe kommet bedre ut en henne.

Å få så pass lav karakter som 3,8 fra de du er leder for, ville en del ledere ha gått i bakken av. Slikt må imidlertid en toppleder for en etat i kraftig omstilling tåle. Det er ikke sannheten om Kilengreen som leder denne undersøkelsen forteller. Det er et øyeblikksbilde. Hvis Killengreen via tilbakemeldinger skal få et bedre bilde av hvordan hun er som leder, kan hun få gjennomført en 360 graders evaluering, altså tilbakemeldinger både fra underordnede, sideordnede, overordnede og andre interessenter.

Godt likt

Det er kjekt å være godt likt. Det er imidlertid ikke et krav for å få kunne gjøre lederjobben. Det mest avgjørende er at man har tillit fra de overordnede. Det er de som har gitt en oppdraget og som avgjør hvor lenge en skal være leder. Ledere må sørge for forankring hos de overordnede. Fra de overordnede holder det ikke med karakteren 3,8.

Når underordnede bedømmer toppsjefer som de ikke arbeider sammen med, er det stemninger, rykter og allmenne oppfatninger man måler. Killengreen er i en særdeles vanskelig situasjon. At hun i dag får en dårlig attest fra sine ansatte, er langt fra det verste. I vår fikk hun saftig kritikk fra Riksrevisjonen. Det svei nok mer. Kritikken var selvsagt urettferdig. Hun får ikke de midlene hun trenger for å nå alle målene hun er pålagt. Bevilgningene strekker ikke til. Før sommeren la hun fram en driftsanalyse der hun konkluderte med at hun kan drive billigere, men da må flere politidistrikt slås sammen, større ansvar må delegeres fra politiske ledelse til etaten, og funksjoner som for eksempel innkjøp må sentraliseres. Det spørs om hun får gjennomslag. Nå har de gått i gang med den såkalte «Resultatreformen» for nettopp å få mer politikraft fra de kronene som bevilges. For en tid tilbake ble det opplyst at politiet trenger en økt bevilgning på to milliarder dersom de skal kunne leve opp til de kravene til et nytt IT-system og nå de målene som er vedtatt. De pengene har de ikke.

I en situasjon hvor det ikke er samsvar mellom mål, pålagte oppgaver og ressurser, er det krevende å være leder. Det er noe av forklaringen på at politimestrene kommer dårlig ut på VGs undersøkelse. En del av politimestrene er nok også for svake som ledere. Andre igjen vil kunne blomstre opp som ledere dersom de fikk prøve seg som leder i en annen situasjon.

Lederutdanning

Politiet er oppmerksom på at de står overfor store lederutfordringer. Derfor ruster de opp lederutdanningen på Politihøgskolen.

De gode lederne som kommer dårlig ut i VGs undersøkelse, tar tilbakemeldingene på alvor. Ledere bør stille ansatte spørsmålet om hva en kan gjøre for å fungere bedre som leder. Et og annet er det å plukke opp. Noen ganger viser det seg at det ansatte reagerer mest på er beslutninger som der er uenige i, for eksempel organisasjonsendringer som får konsekvenser for de ansatte. En leder kan ikke gjøre om beslutninger fordi de vekker motstand. Målet for en leder kan ikke å være å bli godt likt.

Utfordringen er å kjøre skikkelige prosesser, anstrenge seg for å forklare og overbevise, vise at man bryr seg om ansattes reaksjoner, være der i frustrasjonen, ikke stikke seg vekk og lede fra sitt kontor med lukket dør. I tider med omstilling og uklarhet må ledere bruke mye tid sammen med ansatte og gjøre alt en kan for å unngå at man går i skyttergravene.