Jus og klokskap om overgrep

Frp har et regelverk som sier hvordan påstander om seksuelle overgrep skal håndteres. Ledelsen i Frp kalte i går ettermiddag inn til en pressekonferanse der de slo fast at reglene er fulgt når det gjelder anklagene mot Trond Birkedal. Samtidig gjentar de at de ikke akter å opplyse om hva de har hørt av rykter og påstander til enhver tid – og hva de har foretatt seg. De henviser til at politiet etterforsker saken. Frp-ledelsen benyttet også anledningen til å kritisere pressen for grafsing i private forhold og forhåndsdømming.

Frp-ledelsen må tåle kritikk fra pressen for at de ikke legger alle kort på bordet. Pressen vil vite alt. I en slik sak har pressen en annen agenda enn et parti som har fått en skandale i fanget. Det er en grov feil Frp ikke må gjøre på nytt, slik de gjorde det for 10 år siden da skandalen rundt Terje Søviknes ble rullet opp. De må ikke snakke usant. De kan holde tilbake opplysninger. Hvor lurt det er, er ikke godt å vite. Siv Jensen forsøker å finne en balanse mellom å ta avstand fra Trond Birkedal, men ikke forhåndsdømme og skyve han ut i det fullstendige mørke. De ønsker på sett og vis å behandle dette som en personalsak.

I dag får Frp støtte fra strafferettseksperter på at de har håndtert overgrepssaken på en juridisk korrekt måte. Man kan altså ikke gyve løs på Frp med loven i hånd. Selv bedyrer de at de også har fulgt sin egen jus på området.

Men har de håndtert saken på en klok måte? Det er det delte meninger om. Frp henviser til sine regler om at den som hevder å være utsatt for et overgrep, må selv anmelde forholdet. Kritikerne hevder at det holder ikke når det er snakk om en gutt på 15 år. I dag er han 17 år. Etter det vi forstår var han 16 da saken ble kjent for partiledelsen. Selv hevder gutten at han var full og gikk frivillig med på oralsex på et hotellrom i Oslo. Han opplevde det likevel som et overgrep.

Siv Jensen sier hun er åpen for å ta en diskusjon på regelverket, men ikke nå mens denne saken rulles opp. Hun vil vente til saken er kommet i en annen fase. Det er et klokt standpunkt.

De som nå svinger svøpen over generalsekretær Geir Moe som har behandlet saken, bør stille seg en del spørsmål. Skal en partisekretær i Oslo innkalles en 16 åring for å få hans versjon? Skal han kontakte politiet selv om 16 åringen ikke ønsker det? Skal en kontakte foreldrene selv om 16 åringen på det sterkeste motsetter seg det? Skal man tilby psykologisk hjelp uten at foreldrene får kjennskap til det?

Og er det en partisekretær i Oslo som skal ha regien på saken og ikke de ansvarlige i ungdomspartiet lokalt?

Et parti eller en arbeidsgiver kan engasjere seg på ulikt nivå i en slik sak. En kan, som Frp har gjort, oppfordre til at den det gjelder kontakter politiet. En kan selv kontakte politiet og la det bli opp til dem å ta neste skritt. En kan selv anmelde det en har fått kjennskap til. Eller en kan nøye seg med å gi støtte og si at «man tror på den som anmelder».

Alle plikter å anmelde dersom det er snakk om alvorlige overgrep mot barn. En har også plikt til å varsle for å forhindre at alvorlig lovbrudd kan skje.

Da Valgerd Svarstad Haugland var leder i KrF gikk hun offentlig ut med støtte til en kvinne som anmeldte en sentral politiker i Rogaland for overgrep. Han ble da tvunget til å trekke seg fra alle tillitsverv. Men retten frikjente ham for alle anklager. Saken var oppe både til srafferettslig og sivilrettslig prøving. Svarstad Haugland ble kritisert for å ta tatt parti og bidratt til å spolere den politiske karrieren til en dyktig politiker.

Geir Moe har tatt opp saken med Trond Birkedal. Han la alvoret inn over ham og anbefalte ham å kontakte advokat. Birkedal blånektet for at han hadde gjort noe straffbart og hevdet saken ble brukt mot ham i en politisk kamp. Det ble ingen anmeldelse. Saken døde hen. Ryktet om Birkedal og gutter levde videre. Men det virker som om Frp-ledelsen trodde Birkedal på at han holdt seg innenfor lovens grenser. Hvem han hadde sex med, definerte de som en privatsak.

Til tross for det de fikk kjennskap til for et og et halvt år siden lot de Birkedal få en sentral plass i partiet. Det vitner om svekket dømmekraft, men det er lett å si i ettertid. De tok en sjanse på at Birkedals versjon var sann siden saken døde hen. Med alt som nå er avdekket, innser selvsagt Frp-ledelsen at de skulle ha hindret Birkedal i å få en så pass sentral rolle i partiet som han fikk.