Jens i kongetrøbbel
Medaljevesenet har hatt trange kår i Norge. Da vi i 1905 rev oss løs fra svenskene, sa vi samtidig «nei takk» til den svenske kongens ordensvesen. Konger er tradisjonelt sterke tilhenger av medaljer og glitter. Det ble etter hvert til at også vår kong Haakon fikk fullmakt til å dele ut noen medaljer til nordmenn som hadde gjort en bemerkelsesverdig innsats.
SV og store deler av Ap har i alle år vært særdeles lite opptatt av å dele ut militære æresbevisninger. Denne regjeringen har hatt problemer med å snakke åpent om at Norge deltar i kriger. De vil helst snakke om at det er amerikanerne som driver krig i Afghanistan. Vi driver bare med vakthold og beskytter lokalbefolkningen. Nå er dette bildet helt endret. For tiden går det en serie på NRK som ikke etterlater noen som helst tvil om at Norge deltar i en krig.
Skarpe operasjoner
Grete Faremo opererer med den samme begrepsforvirring om det som skjer Libya. Hun ynder å snakke om at vi er involvert i «skarpe operasjoner». Faktum er at norske fly bomber som de gjør i en krig, og at sivile blir drept.
Regjeringen er blitt kritisert for mangel på helhjertet støtte til soldatene i Afghanistan. Langt på vei er det en urettferdig kritikk. Når regjeringen har bestemt seg for å ta opp igjen tradisjonen med å dele ut Krigskorset, skjer det fordi regjeringen ønsker å markere at soldatene i Afghanistan kjemper en kamp for frihet og demokrati. Søndag ble landets høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd delt ut til tre som har tjenestegjort i de norske styrkene i Afghanistan. Fra regjeringens side har det vært viktig å markere at dette er en politisk handling. Det ble markert ved at det ikke var Kong Harald som foretok utdelingen. Det var Jens Stoltenberg, forsvarsminister Grete Faremo, forsvarssjef Harald Sunde og leder for utenrikskomiteen Ine Marie Eriksen Søreide som hadde en rolle å spille her.
Så kunne altså Dagbladet i går fortelle at kongen er lei seg for at han ikke får foreta utdelingen. I mediene het det umiddelbart at Jens Stoltenberg hadde nektet kongen å være til stede. En konge som sitter hjemme på slottet sitt og depper, er jo et fantastisk utgangspunkt både for medier og politikere. Vi har igjen fått et eksempel på at en emosjonelt anrettet mediesak fullstendig legger premissene for debatten. Dette ble fort til en sak om at statsministeren har behandlet kongen dårlig. I løpet av få timer var det «alle» mot Stoltenberg, både medier og politikere.
Hvorfor tok politikerne og media ikke fatt i saken på et prinsippelt grunnlag da de ble klar over at Krigskorset ikke skulle deles ut av kongen? Det hadde de hatt rikelig anledning til. Istedenfor hiver alle seg på når det er kongens følelser som danner premiss for debatten. Da er det ikke måte på hvor dårlig dømmekraft statsministeren viser.
Kongens lyst
En konge bør ikke ha en vilje som ikke er i samsvar med det regjeringen mener. Det er kongens rolle å fylle den rollen han får tildelt. Vi forstår at Kong Harald har lyst til å dele ut medaljene, men det blir helt galt at kongens følelser spilles ut mot regjeringens beslutning.
Å la politikerne framfor kongen fronte tildeling av Krigskorset, er en riktig tanke. Men selvsagt måtte Jens Stoltenberg gi seg. Jens Stoltenberg kjørte den prinsipielle linjen fram til i går kveld. Da innså han at slaget var tapt.
«Det ble helt feil», sier han til Dagbladet og NRK i dag. Han er lei seg for at dette utviklet seg til en sak som handlet om at «kongen ikke fikk være med». Neste gang skal kongen få dele ut medaljene.
«Jens Stoltenberg ville skinne selv», står det i en tittel i Dagens Næringsliv. Men det er da vitterlig ikke å skinne det handler om. Det er mye som taler for at en statsminister i større grad bør fungere som landets fremste sermonimester. Det er en debatt om monarkiets og politikernes rolle. Den debatten har druknet fullstendig i alt virvaret rundt en konge som er lei seg.