Innsyn i partiene
Regjeringen vil ha et strengere regelverk som pålegger de politiske partiene å gjøre rede for hva de bruker pengene til. Europarådet har kritisert Norge fordi det ikke er noen krav til partiene om å fortelle hvordan pengene brukes. I dag er partiene i Norge pålagt å offentliggjøre hvem de får økonomisk støtte fra.
– Både inntekter og utgifter skal være offentlige. Jeg vil også foreslå endringer som går på å innrapportere bidrag til valgkamp. I dag kan det gå ganske lang tid før vi får innrapportert valgkampbidrag, og jeg ser for meg at dette skal skje mer løpende, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) til NTB. Målet med regelendringen er å redusere faren for politisk korrupsjon.
Skjerpingen av reglene kommer kort tid etter avsløringene om ulovlig støtte til Senterpartiet. Senterpartiet har riktignok betalt tilbake 850.000 kroner til de kraftselskapene som ga dem støtte for å få fornybar energi satt høyere opp på dagsorden i valgkampen. Det var da de forsto at den støtten de hadde mottatt var ulovlig.
Europarådet
Det er snart to år siden Europarådets verktøyorgan mot korrupsjon, GRECO (Group of States against Corruption), var på norgesbesøk. Etter det ga Fornyings- og administrasjonsdepartementet en redegjørelse om situasjonen i Norge. Det skjer en kontinuerlig dialog mellom GRECO og myndighetene i de enkelte land. Slik sett er dette en sak regjeringen har jobbet med i lengre tid.
At partiene må oppgi hvem de får støtte fra, er rett og rimelig. Den som gir støtte, vil oppnå noe. Det legger da heller ikke giverne skjul på. Det er også gode grunner for å skjerpe reglene slik at støtten umiddelbart skal registreres i registre som er offentlige.
Partiene mottar betydelig offentlig støtte. Det er derfor ikke urimelig at de må kvittere for denne støtten ved å oversende regnskap, rapport og revisjonsberetning. Det er også mulig å be revisor erklære at «ingen midler er brukt til urettmessig påvirkning i strid med gjeldende regelverk». Lenger bør en ikke gå.
Farlig vei
Regjeringen beveger seg samtidig inn på en farlig vei hvis man vil åpne for mer kontroll av pengebruken. Vi må aldri komme dit hen at partier blir underlagt de samme bestemmelser om innsyn og offentlighet som gjelder for forvaltningen. Et parti må betraktes som en privat medlemsorganisasjon. Vi er ikke tjent med at mediene overvåker pengebruken i partier på samme måte som en vokter pengebruken i stat og kommune. Forvaltningen opptrer på hele samfunnets vegne. Der skal alle i prinsippet ha det samme innsyn. Et parti er og blir en medlemsorganisasjon som riktignok mottar betydelig offentlig støtte.
Det er tusenvis av politiske lokallag her i landet. Disse bør ikke pålegges mye ekstra arbeid i form av regler og rapportering under dekke av at vi vil forvisse oss om at det ikke skjer korrupsjon. Vi må begrense rapporteringsbyråkratiet i samfunnet.
Så langt er det ingenting som tyder på at Senterpartiet er viklet inn i korrupsjon. De har ikke gitt skikkelig rede for hva 850.000 kroner er brukt til. Det bør bekymre de som i sin tid ga støtten. Pengene er imidlertid betalt tilbake, så de har liten interesse av å forfølge saken. Sannsynligvis er det meste av pengene brukt til diverse i valgkampen.
Privat foretak
Hadde det vært et privat kraftverk som ga Sp 850.000, hadde det ikke vært noen sak, annet enn et oppslag om en stor pengegave til SP. Giveren kunne da sagt at de ga støtten til Sp fordi de har gitt uttrykk for at de vil sette fornybar energi høyere på dagsorden. Så hadde vi visst det.
Korrupsjon er pr. definisjon det som ikke rapporteres, det som skjer under bordet. Vi klarer ikke å forhindre at slikt skjer ved økt rapporteringsplikt.
Eva Joly anbefaler at man konsentrerer seg om «de store fiskene» når det gjelder korrupsjon. Regjeringens initiativ minner mer om at man hiver ut stangen på steder der det muligens kan svømme forbi noe småfisk. Men det er ikke sikkert det er såpass en gang. Det kan være dette mer er en politisk markering og at det ikke vil føre til særlig mye i praksis.