Industri-Giske i motbakke

Da Trond Giske ble utnevnt til næringsminister høsten 2009, eksploderte han nærmest ut av startblokken på yndlingsdistansen «hundre meter handlekraft». Næringslivet jublet, dog litt betuttet over at det var en venstrevridd politiker de ble velsignet med. Alle var dog enige om at de denne gangen hadde fått en minister fra politikkens øverste hylle.

Og Giske har levert – i overkant mener flere i den rødgrønne leiren. De opplever at næringsministeren har lyttet så mye på «pengefolket» at han har tatt hørbar skade på sin sosialistiske sjel.

SV-leder Kristin Halvorsen og milliardær Stein Erik Hagen falt begge av stolen, på hver sin side i henholdsvis sjokk og glede, da Giske på nyåret tok til orde for å skrote deler av formueskatten av hensyn til nyskaping og levedyktighet for norsk næringsliv. Han gjentok budskapet i går.

LO-boss Roar Flåten fulgte opp den gang og sa for to uker siden at det haster med å vurdere alternativer til dagens formueskatt. Også Liv Signe Navarsete hang seg på. Så det er snart bare SV som mener det er tryggest å synge på den gamle visa om at «de rikeste må flås». Det skal ikke mye til før det blir endringer i statsbudsjetter for 2013 som «pengefolket» vil si er et skritt på veien og bedre enn ingen ting.

Skroter havvind

For et og et halvt år siden kunngjorde General Electric at de ville satse stort på vindturbinteknologi med utgangspunkt i teknologien som Scanwind i Vedal har utviklet. Trond Giske uttalte da at «det er noen ganger i politikken man føler at man er med på noe retningsgivende». Og han var særdeles fornøyd med at «Norge skulle være med på det neste store industrieventyret til havs».

-          Det globale markedet for offshorevind har ikke utviklet seg som forventet, og har vokst langsommere enn General Electric antok, sier administrerende direktør, Eystein Aspesletten, til Klassekampen Aspesletten. Han klager ikke over mangel på politisk støtte.

Innføringen av grønne sertifikater skal stimulere til at det satses mer på fornybar energi. For oss betyr det vind fra land. Vind fra havet ligger langt fram i tid. Når markedet svikter, kan man ikke forvente at regjeringen skal dekke tap.

Verden har ikke er kommet særlig langt når det gjelder effektive begrensinger i klimautslipp. Det er langt fram til vindkraft  fra havet blir god butikk. Så lenge markedet etterspør fossil energi, vil Statoil utnytte mulighetene. I går ble det klart at de kjøper et amerikansk skiferoljeselskap for 24,5 milliarder kroner. Skiferolje er ikke forbundet med like store CO2-utslippe som oljesand.Her er lokale kjemikalieutslipp det største problemet. Men det ser ut til at olje og gass etter hvert kan gi mindre miljøskader hvis en lykkes med effektiv  C02-rensing enn det som skjer ved utvinning av skiferolje. Derfor får Statoil sterk kritikk fra miljøbevegelsen for sitt nye satsingsområde.  Det bryr de seg ikke med. Regjeringen kommer heller ikke til å blande seg inn når Statoil driver lovlig virksomhet.

 VG i dag advarer direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri mot at den internasjonale finansuroen om få uker vil føre til omfattende permitteringer  fordi bedrifter ikke får tilgang på kapital. Dette har igjen sammenheng med et nytt EU-direktiv som begrenser hvor store lån finansinstitusjoner kan gi for å finansiere store prosjekter. Finansminister Sigbjørn Johnsen sier til Klassekampen at han håper å få på plass varige løsninger for eksportindustriens finansieringsmuligheter med det første.

Vi er blitt for avhengige av olje og gass og de internasjonale konjunkturene er for elendige til at denne høsten blir noe annet enn en industriell nedtur. Statsbudsjettet som er lagt fram, bidrar til å demme opp for de verste konsekvensene av den begynnende krisen i internasjonal økonomi. Blir det krise, er Sigbjørn Johnsen rede til å åpne pengesaken og redde oss unna der verste konsekvensene.

Betaler prisen.

Det grunnleggende problem er at norske lønninger er så høye at produktene våre taper i priskonkurransen. Siden finanskrisen i 2008 har Norge mistet 57 000 arbeidsplasser i private bedrifter. Vi utkonkurreres både av lavkostnadslandene i Asia og bedrifter i EU. Når markedssvikt melder seg som følge av finansuroen, vil den negative tendensen forsterke seg.

Mens Ap-Giske er blitt en reisende i industrielle bekymringer, står Sps olje- og energiminister Ola Borten Moe og gnir seg i hendene over de siste månedenes oljefunn i megaklassen, som kan forlenge oljealderen et par tiår. Om vi ikke lar oss plage for mye av klimakrisen og forutsetter at etterspørselen etter olje og gass bare vil øke, er det liten grunn til bekymring. Olje og gass gir oss så eventyrlige inntekter at det politiske flertallet mener det bare er å kjøre på. Vi betaler prisen med ytterligere nedbygging av tradisjonell industri.

De siste to ukene har solenergiskapet Rec blitt en illustrasjon på den industrielle elendighet. Det ligger an til at fabrikkene i Norge blir stengt og 700 arbeidsplasser går tapt. Orkla, som er største eier, sier de vil selge både Rec og annen industrivirksomhet. Konsernets største eier, Stein Erik Hagen, har gitt opp drømmen om å bli en langsiktig industribygger. Han er og blir en kremmer med merkevarer innen pizza, potegull, vaskemidler og den slags.

Når så mange arbeidsplasser er truet, er LO-sjef Flåten programforpliktet til å rope høyt om at staten bør gå inn som eier og redningsmann. Han vet at Giske ikke kan svare annet enn nei. Saken er at de norske Rec-fabrikkene blir utkonkurrert av fabrikker i lavkostnadsland. Skattebetalernes penger kan ikke brukes til å subsidiere norske industriarbeidsplasser. Det hjelper ikke at den norske oljestaten hadde hatt inderlig godt av å pynte seg med litt solenergi.