India-seier for Baksaas
Hvis finansredaksjonen i Dagens Næringsliv blar tilbake og leser det de har skrevet om Telenor i India, er det mulig de synes det blir pinlig. «Norges største bommert» var tittelen på en kommentar. Tittelen i en bakgrunnsartikkel var «Baksaas surfer på Hermansen». Vi må nesten minne om at det er 10 år siden Tormod Hermansen gikk av. Baksaas har da vitterlig ikke stampet av gårde på krykker han har fått av Hermansen.
Avisen hevdet at Baksaas ikke har klart å finne nye pengemaskiner, til tross for investeringer på rundt 60 milliarder kroner i nye markeder. Det må være grunn til å minne om at Telenor har gitt en avkastning til sine eiere på 57,6 prosent siden 2006. I denne perioden har DNB klart en avkastning på 3,7 prosent, Orkla 3,8 og Statoil 12, 1 prosent.
Bakgrunnen var at Telenor mistet konsesjonen i India i vinter fordi høyesterett i India slo fast at konsesjonene i 2008 var tildelt på grunnlag av korrupsjon. Mistanken ble kastet på Telenor og opposisjonspolitikere ba Trond Giske holde seg på armlengdes avstand. Giske gjorde det motsatte. Han engasjerte seg sterkt for å bidra til at Telenor kunne få lisensene tilbake. Telenor ble hvitvasket for beskyldingene om å ha medvirket til korrupsjon. I går ble det klart at Telenors India-eventyr er reddet. De må ut med 4,2 milliarder kroner til myndighetene for å få nye lisenser. I dag har Telenor lisenser i ni områder. De har droppet å legge inn bud på lisenser i tre av disse områdene. Det betyr at de mister seks millioner kunder, men sitter igjen med 34 millioner kunder. Potensialet for å øke antallet kunder i de områdene de nå konsentrerer seg om, er meget stort. Det bor 600 millioner mennesker innen disse seks regionene. Telenor er en av de mobiloperatørene som har lykkes best i det indiske markedet, men selvsagt er det risiko forbundet med storsatsingen.
Sigve Brekke, som leder Telenors arbeidet i India, sier til Dagens Næringsliv at han føler seg temmelig sikker på at de klarer å gå med overskudd neste år.
Jon Fredrik Baksaas tror satsingen i India etter hvert vil gi god lønnsomhet. Næringsminister Trond Giske gir også uttrykk for stor optimisme på Telenors vegne.
Det kunne ha endt med at Telenor måtte ha tatt et tap 17 milliarder og trukket seg ut i India. I så fall er det lite sannsynlig at Baksaas hadde overlevd som konsernsjef. Det ville også være et stort prestisjenederlag for regjeringen.
Nå kan Baksaas stå fram som en vinner. Han har i det minste vunnet et avgjørende slag. Krigen om å sikre en akseptabel avkastning på en investering rundt 20 milliarder kroner er langt fra vunnet.
Det er en del finansanalytiker som griner på nesa. Det har de gjort fra første dag av. Finansfolk er kortsiktige, Telenor tenker langsiktig. I et gigantisk marked som India er det de som orker tap i mange år som til slutt kan tjene penger som gress.