Ikke dropp, men utvid aldersgrensen

I går fortalte fastlege i Bærum, Peter Dvergsdal, til Dagens Næringsliv at han ønsker å fortsette som fastlege etter han fyller 70 år. Bærum kommune sier imidlertid nei. De vil unngå «forgubbing» blant legene. Leger er selvstendig næringsdrivende, og det er ikke noe som hindrer dem i å hjelpe pasienter mot betaling. Men som avtalepartner med kommunen, er det noe annet.

I går sto også tidligere professor, rektor ved Universitetet i Oslo og stortingsrepresentant for Høyre, Inge Lønning, fram i Vårt Land og sa at han er «mer brukbar nå enn for femti år siden». Han blir 74 år om få uker. Han viser til at de i andre land har en helt annen holdning til alder enn i Norge. I det amerikanske senatet er fire prosent av medlemmene over 80 år.

Lønning peker på at regjeringen vil at folk skal jobbe lenger, men i praksis legger bedrifter ofte opp til det motsatte. Folk over 60 år representerer en stor ressurs som må tas i bruk, ikke settes på sidelinjen. Lønning etterlyser handling.

Det er 700.000 mennesker mellom 60 og 70 år i vårt samfunn. Mange er fornøyd med å kunne slutte tidlig i 60 årene, mens stadig flere opplever at de må slutte for tidlig.

Frps Robert Eriksson mener regjeringen godtar diskriminering av eldre arbeidstakere når den ikke vil fjerne bestemmelsen i lovverket om at ingen kan beholde sin stilling etter at de fyller 70 år. En del bedrifter har bestemmelser om at alle må slutte når de fyller 67 år, enkelte har 65 eller 63 år. Flere i Høyre har tatt til orde for å oppheve 70 års-regelen.

Vanskelige vurderinger

Regjeringen jobber med saken. Dette er ikke enkelt. Dagens lovverk hviler på et objektivt prinsipp som gjelder for alle. Da slipper en å foreta vanskelige vurderinger. Hvis en arbeidstaker ikke er i stand til å utføre oppgavene tilfredsstillende før han når pensjonsalder, må arbeidsgiver gripe inn. Hvis arbeidstakeren skal sies opp, må det være saklig grunn til det. I praksis løser slike saker seg ved at arbeidstakeren blir pensjonist tidligere enn en selv ønsker.

Den motsatte ytterlighet er at å gi ansatte en rettighet til å fortsette i jobben sin så lenge en selv ønsker. Men å la den enkelte avgjøre hvor lenge en gjør en tilfredsstillende jobb, er heller ikke uproblematisk. Skal en kunne være lege eller tannlege så lenge en ønsker det selv? Skal en kunne fortsette som saksbehandler selv om det etter hvert går fryktelig tregt? Skal en kunne fortsette som leder selv om det er en utbredt oppfatning av en mangler den driv og handlekraft som en hadde før? Skal sykemeldinger mer enn det som er vanlig telle med en skal kunne fortsette i jobben?

Dersom en fjerner aldergrensen på 70 år, vil arbeidsgivere måtte bruke mye tid på individuelle vurderinger av arbeidstakere. Her er det duket for mange såre følelser. Det er for mange som ikke er i stand til å innse at en bør slutte i den jobben en har. Det blir enklere for alle parter med en regel som gjelder for alle.

Unntak på regelen

En regel bør ha unntak. Hvis en arbeidstaker har en spesiell kompetanse arbeidsgiver trenger, må det være tillatt å forlenge arbeidsforholdet.

Dette betyr ikke at folk som går av med pensjon ikke kan ha inntektsgivende arbeid, men det bør ikke knyttes til at man har rett til å beholde den jobben en har. Noen kan tilbys mindre krevende arbeidsoppgaver der de er ansatt. Da må en akseptere lavere lønn. Eller en kan ta deltidsstilling hos andre. I fremtiden bør utleiefirma satse sterkere på utleie av eldre arbeidstakere med høy kompetanse.

Vi har bedre helse og lever lenger enn tidligere. Den logiske konsekvens vil være å øke aldergrensen til 71 eller 72 år og beholde reglene som de er.

Mennesker som har fylt 60 år, bør bli i arbeidslivet så lenge som mulig. Forholdene bør legges til rette for at flere kan jobbe framfor å ta ut pensjon.

Det blir stadig flere eldre velgere. Partiene bør selv innse at de er tjent med flere seniorer på listene.

Denne saken handler også om de unge. Voksne og eldre må ikke «sitte» på de mest interessante stillingene for lenge. De unge må få slippe til. Europa sliter for tiden med nærmere 10 prosents arbeidsledighet. Her er det ingen løsning å gi arbeidstakeres rett til å jobbe så lenge de vil. I flere land handler det om å «dele på» det arbeidet som mer. Har en hatt en spennende jobb til en 70 år, får en være fornøyd med det.