I strupen på Kosmo

«Riksrevisjonen svartmaler bevisst landets sykehus, henger ut ansatte og skaper utrygghet blant pasienter og pårørende». Kraftsalven kommer fra Lars Haukaas, administrerende direktør for arbeidsgiverforeningen Spekter der sykehusforetakene og en rekke statlige og halvstatlige bedrifter og etater er medlemmer. Haukaas peker på at Riksrevisjonen brukte overskrifter som «Sykehusene trikser med ventelister» og «Pasientene blir lurt» i pressemeldinger de sendte ut i forrige uke i forbindelse med offentliggjøringen av revisjonsrapportene.

Faktum er at ventetiden ved sykehusene er blitt kortere, hevder Haukaas. Han peker på at Riksrevisjonen ikke har påvist eksempler på at ansatte eller sykehus manipulerer. Regelverket er imidlertid uklart. Skal påbegynt behandling registreres den dagen man kommer til sykehuset for å klargjøre hvilken behandling som skal gis eller når en operasjon faktisk gjennomføres?

Haukaas mener Riksrevisjonen durer i vei med sin tolkning uten å ha skikkelig støtte i fagmiljøer. Han kritiserer Jørgen Kosmo for en «tabloid framstilling som fører til at behovet for opprydning drukner i krigsoverskrifter og spissformuleringer.

Jørgen Kosmo ble riksrevisor i 2006. Under hans ledelse har Riksrevisjonen stått fram som en nådeløs kritiker av forhold i offentlig sektor som ikke holder mål. Kosmo har vært en sentral politiker i Ap i en årrekke. Han har vært stortingsrepresentant, statsråd, stortingspresident og fylkesmann. Ingen har kommet på den tanke at Kosmo har forsøkt å spare sine egne for kritikk. Han legger aldri fingrene i mellom og har fått mange gode tilbakemeldinger på at han har vært så tydelig.

Nå har imidlertid Kosmo beveget seg ut på tynn is. Innlegget fra Lars Haukaas er en advarsel. Fra nå av skal Riksrevisjonen «revideres». Haukaas er ikke den eneste som åpenlyst kritiserer Riksrevisjonen. Næringsminister Trond Giske mener deres sammenlikning av styrehonorarer i statlige selskaper ikke holder mål. Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas mener Riksrevisjonen bommer når de mener de kan si noe om effektivitet ved å sammenlikne bevilgninger og antall timer programproduksjon.

Det begynner å bli normalt å være uenig med Riksrevisjonen. Riksrevisjonen har utviklet seg til en meningsprodusent om hvordan det står til i offentlig sektor. Tradisjonelt har revisorstanden representert fakta, den sikre kunnskap, den entydige dom om noe er galt eller riktig ut fra lover og regnskapsskikk. Men Jørgens Kosmo er det ført inn et «synseelement» i revisjonen. Kosmo blir i økende grad kritisert for å spille en politisk rolle. Når han presenterer sine funn som viser avvik i forhold til de mål som er satt, viker han ikke tilbake for å si at «det er for dårlig». Om det er for dårlig, er det politikerne som må avgjøre, hevder Kosmos kritikere.

Kritikere er det etter hvert blitt mange av. De tidligere statsrådene Kristin Clemet og Odd Roger Enoksen mener det er behov for presisere Riksrevisjonens mandat. De vil ikke overlate til Riksrevisjonen selv å avgjøre hvordan de skal utføre sin forvaltningsrevisjon.

Riksrevisjonen er det ypperste det rådende byråkratiske telleregimet har skapt. Riksrevisjonen skal ikke bare påse at regnskapet er riktig ført og at bilagene stemmer. De skal også finne ut av om det politikerne har bestemt, faktisk skjer.

De mener selv at det ikke holder å synse. De vil skaffe seg objektiv viten. De teller og teller, sammenlikner og vurderer og mener de ut fra det kan trekke slutninger om kvalitet og effektivitet, selv om de ikke er fagfolk. Det er dette fagfolk kritiserer dem for. En faglig aktivitet kan ikke objektiviseres ved å brytes ned på tellbare størrelser. Skal man gjør det, må det i tilfelle være fagfolk som legger premissene og foretar tolkningene.

Kritikken Lars Haukas handler i bunn og grunn om dette. I sitt ønske om å ha fokus på det som ikke fungerer godt nok, rører Riksrevisjonen det til ved å presentere en kvalitets og effektivitetsvurdering som ikke har rot i sykehusene selv. Riksrevisjonen framstår som et «utenpåinstans» som ikke får skikkelig tak i det de driver på med innenfor. For Riksrevisjonen er ikke en faginstans, men en flokk med tellere.

Både Helsetilsynet og fylkeslegen hadde med assistanse av noen «tellere» hatt langt bedre forutsetninger for å bedømme kvalitet og effektivitet i sykehusene.

Folk som har gode til å telle og tror man fanger best inn virkeligheten med denne typen rasjonell bearbeidelse av komplisert aktivitet, har en tendens til også å trekke klare konklusjoner. Fagfolk som har blikk for alt som hører den kompliserte hverdag til, er gjerne noe mer tilbakeholde med å konkludere, og i alle fall med å spissformulere seg slik Riksrevisjonen gjør.