I kontroll- og sanksjonsmodus

Barneombud Anne Lindboe henger seg på en trend når hun i NRK i dag krever at skoler og kommuner som ikke tar mobbing på alvor, blir straffet med dagbøter. Å tro at økonomiske sanksjoner fører til at barn får et bedre skolemiljø, er en skjønn tanke. Men det finnes ikke forskning som viser at straff virker. Et barneombud kan omkostningsfritt foreslå noe slikt. Det viser at hun engasjerer seg og vil ta tøffe virkemidler i bruk. Det gir poeng i viktige kretser, fokus på saken og stjerner i boka.

Det ene drar det andre med seg for tiden. Det virker som om Ap tror det tjener pasientsikkerheten at sykehus som har mange feilbehandlinger som kunne vært unngått, blir straffet økonomisk. Tidligere har Frp foreslått at sykehus hvor sykefraværet er for høyt, også bør få en økonomisk smekk. Stadig er det noen som snakker om at tilsynene må få større muligheter til å bruke tøffere sanksjoner.

Denne sanksjonstenkningen er en blindvei. Det fører oss ikke til målet. Økonomisk straff er ikke en medisin som virker. Det ender med at det man vil oppnå, kommer i miskreditt. Å bli hengt ut offentlig er demotiverende, ikke skjerpende.

Sanksjonsiveren

Vi har lite tro på at denne sanksjonsiveren kommer til å få særlig store praktisk utslag. Det er mer realisme i Aps utspill om en «tøffere linje» og mer kontroll.

Dagen før Hadia Tajik ble kulturminister, la hun i egenskap av leder for det velferdspolitiske utvalget i Aps programarbeid, fram forslag om å tvinge syke og uføre ut i aktivitet.

– Vi vil rutinemessig stille krav til aktiv jobbsøking, kvalifisering og arbeidstrening når det utbetales sosialhjelp, sa hun.

Dette har vi hørt før. Ap har i årevis talt varm om arbeidslinjen. Det nye er at man ser for seg å bruke gradert trygd i større grad. For tiden er sykefraværet under rimelig kontroll. Men trygdeytelsene vokser ubehagelig fort. Her vil Ap ta grep, og det er utmerket.

Tirsdag fortalte den nye arbeidsministeren, Anniken Huitfeldt, at hun vil trappe opp kampen mot trygdesvindel. Det er lenge siden vi innså at vi i stadig mindre grad kan basere vårt velferdssamfunn på tillit. Kontroll må til. Det settes av mer penger til økt kontroll i neste års statsbudsjett. Dette er kostnader til inntekters ervervelse, eller rettere sagt, til lavere utbetalinger. I fjor anmeldte Nav 655 personer for å ha svindlet til seg 117 millioner kroner.

Frp er programmatisk opptatt av å markere at de vil bruke kraftigere lut. De er ikke fornøyd med at Nav skal drive mer kontroll. Frp vil ha en egen trygdekontroll -enhet i politiet. Saker som blir anmeldt, havner jo hos politiet. Hvordan politiet skal organisere seg, bør politiet finne ut av selv. Politikerne bør holde finger fra fatet fordi de ikke har spesielt god greie på organisering av politiarbeid.

Skjær i sjøen

Men det er skjær i sjøen når den nye kontrolliveren skal få flere og raskere bein å gå på. I mai pekte Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon, på at Nav bruker tøffe avhørsmetoder i sin iver etter å avsløre eventuelle trygdemisbrukere. Han synes Navs «forslag til samtaledisposisjon» minner om politimetoder. Han vil ha mer presise regler for hva Nav kan tillate seg. Nav sjekker Facebook, ringer på hos naboer og tar kontakt med arbeidsgiver for å avsløre om folk tusker til seg penger. Om de også gjemmer seg i buskene, finnes det visst ikke beviser på. Men de har utvilsomt personer ansatt som er særdeles ivrige i tjenesten.

Anniken Huitfeldt vil i løpet av høsten legge fram forslag om at Nav skal få økt adgang til å koble ulike registre. I denne sammenhengen hører legitimasjonsplikt hos legen, innhenting av opplysninger fra revisor og rapportering fra utlendingsenheten om blant annet avslag på oppholdstillatelse med. Bjørn Erik Thon kommer nok til å advare mot utviklingen av et «Storebror ser deg»-samfunn, selv om intensjonen er de beste.

Men det må nok tas grep. Det skyldes ikke minst at EØS-reglene om at folk som kommer her for å jobbe, også skal nyte godt av alle velferdsordningene som gjelder for norske arbeidstakere. Gro Smogeli i Oslo politidistrikt sa til Dagens Næringsliv tirsdag at de rause norske velferdsordningene er en «honningskrukke for kriminelle». Det er ingen vei utenom mer kontroll. Noe annet vil være å se igjennom fingrene med at velferdsordninger blir misbrukt.

Politikerne ønsker seg regler som gjør at utlendinger ikke har rett til en del ytelser på norsk nivå, men at de skal tilpasses inntektsnivået i det land familien bor. Det er lov å håpe, men det virker lite sannsynlig at EU vil gå med på å endre regler fordi «rikingene i nord synes det blir for dyrt for dem".

www.twitter.com/magnelero