Hykleri mot Osmundsen

Foran viktige begivenheter og når nye tiltak eller produkter skal lanseres, arrangeres det gjerne «kick off»-møter. De skal motivere og oppildne deltakerne til ekstra innsats. I går fikk landets politiske journalister og kommentatorer sitt «kick off». Manuela Ramin-Osmundsen skulle til Stortinget. Der var de alle. Etter to nye forsider i Dagbladet og VG var stemningen pisket opp. Dagen før hadde Siv Jensen bedt Ramin Osmundsen legge seg flat, be om unnskyldning og vurdere sin stilling. Lars Sponheim hadde uttalt at hun er en løgner. Kyrre Nakkim hadde kvelden før sagt på NRK at situasjonen er meget alvorlig for henne. Onsdag skrev flere aviser at Ramin-Osmundsen hangler videre, men at hun når som helst kan komme til å måtte kaste kortene. Karita Bekkemellem la stein til byrden med å si at hun i alle fall ikke hadde vært inne på tanken å skifte ut Reidar Hjermann som barneombud.

Manuela Ramin Osmundsen ville ikke snakke med pressen. Hun hastet av gårde fra Stortinget. Dagsavisens Arne Strand som har levd et helt liv i politikken sa at en statsråd aldri hadde rømt på denne måten. Ryktene begynte å florere om at Ramin-Osmundsen kunne komme til å trekke seg før dagen var omme. Mediene fornemmet statsrådsblod.

På slutten av dagen kom meldingen om at Manuela Ramin-Osmundsen ikke var inhabil. Her var det ikke snakk om den slags nære relasjoner som gjør at man blir inhabil i en ansettelsesprosess.

I 2005 søkte Manuela Ramin- Osmundsen stillingen som leder for det nye Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet. I utlysningsteksten sto det man ønsket seg kvinner med innvandringsbakgrunn. Ramin-Osmundsen ble innstilt fra den hodejegeren som ble engasjert. Men statsråd Erna Solberg ville ha en av sine egne. Stillingen ble lyst ut igjen, og Osmund Kaldheim ble ansatt. Han har jobbet i Høyres stortingsgruppe og vært statssekretær mens Solberg var statsråd. Han var mann, hadde ingen høyere utdannelse og hadde ikke jobbet med innvandrerspørsmål. Men det var ham Solberg ville ha. Hun vurderte ikke sin habilitet. Det er hyklersk av Høyre og Per-Kristian Foss å kritisere Manuela Ramin-Osmundsen.

Når det gjelder å fortelle sannheten med en gang, minner vi Siv Jensen om hva hun sa om sitt eget kjennskap til det Terje Søviknes hadde foretatt seg. Det vil i alle fall Lars Sponheim si var en regelrett løgn.

Med sin påstand om at Ramin Osmundsen lyver, har Lars Sponheim gjort dette til en sak om Ramin-Osmundsens moralske standard. Løgnere fortjener ikke tillit. Og da er det ikke annet å vente enn at mediene i dag kan fortelle at store deler av befolkningen ikke har tillit til statsråden.

Ramin-Osmundsen løgn består i at hun ikke har holdt tungen rett i munnen når det gjelder begreper som vennskap og kjennskap.

Hun ser i ettertid at hun burde ha vært mer utfyllende i sin beskrivelse av forholdet til Ida Hjort Kraby. Det tok hun i går selvkritikk på.

En etnisk normann i 50 årene ville ikke blitt utsatt for samme type press som Manuela Ramin-Osmundsen, sier ekspedisjonssjef Hæge Andenæs som er leder i Avdeling for internasjonalt samarbeid i Miljøverndepartementet.

- Det er ubehagelig å se hvilket press en ung kvinne med innvandrer bakgrunn utsettes for, sier hun til VG.

Dette bør Carl I. Hagen ta til seg. Han har funnet på at Ramin-Osmundsen er «moralsk inhabil». Frp var ute med kritikk i samme øyeblikk som det ble kjent at Ramin Osmundsen skulle bli statsråd. Carl I. Hagen ledet kjøret mot Ramin-Osmundsen i den såkalte UDI-saken. Under høringen i Stortinget satte Ramin-Osmundsen Carl I. Hagen på plass. Det er en revansjelysten Hagen vi nå ser.

Den som holder hodet kaldt i denne situasjonen, er KrFs leder, Dagfinn Høybråten. Han sa klart ifra i går om at han ikke vil være med på en statsrådsjakt på den slags tvilsomme premisser som det her er lagt opp til.

Når en statsråd får opposisjonen og mediene imot seg, vil man selvsagt bli svekket. Det avgjørende er imidlertid at Jens Stoltenberg har stilt seg bak henne. Det betyr lite hva Stortingets kontroll og konstitusjonskomité kommer fram til. Det blir sannsynligvis tynne greier.

Sannsynligvis fortsetter Manuela Ramin-Osmundsen som statsråd i alle fall til neste valg. Men hun må regne med å få en toer på terningkastene fremover. Det er alltid noen i en regjering som får det. Her er det også Gauss kurve som gjelder.

Man kan fungere som statsråd selv om mediene og opposisjonen bråker. I Bondeviks regjering fikk Kristin Krohn Devold bøttevis av kritikk med jevne mellomrom. Men Kjell Magne Bondevik mente hun fikk gjort jobben slik. Så hun ble sittende.