Huitfeldt tar kampen for gratis-OL
Anniken Huitfeldt har ikke fremstått like styringsvillig på kultur- og medieområdet som hennes forgjenger Trond Giske. Hun er blitt kritisert for å være for sein og for sjelden på ballen. Det ropes titt og ofte på styring fra ulike aktører inne medier- og kultur. En kulturminister må velge sine kamper med omhu. En må vinne de kriger en bestemmer seg for å føre.
I fjor høst lot det til at Anniken Huitfeldt begynte å bli varm i trøya. Vi merket det da hun i usedvanlig klare ordelag ga beskjed om at diskusjonen om det skulle bygges et nytt Nasjonalmuseum på Vestbane-tomten var slutt. Hun aktet ikke lytte mer. Beslutningen var fattet. Innen kunstmiljøet er det en del som har maratonkondis når det gjelder å diskutere de samme tingene år etter år. De fortsetter ufortrødent til og med etter at løpet er slutt. Slik også denne gangen. Klassekampen, av alle, klarte å lage journalistikk og kommentarer på at Frp viste mer forståelse for kunstfagets anliggender enn kulturministeren.
Bølger på det kunstfaglige området trenger ikke Anniken Huitfeldt bekymre seg over. Det er marginale velgergrupper som er opptatt av hvordan hun styrer på dette området. Når det gjelder OL, er det motsatt. Folk vil se OL gratis på TV slik vi har gjort i alle år. Vi har vendt oss til at vi ikke kan få se alle viktige fotballkamper gratis. De mest sportsgale er blitt vant med å måtte forholde seg til markedet. En må betale for det en vil se.
2000 kroner
Skal folk være villige til å betale over 2000 kroner i NRK-lisens hvert år, vil de ikke tegne et sportsabonnement for å se Petter Northug og Marit Bjørgen danke ut utlendinger på ski.
Dette forstår Anniken Huitfeldt inderlig godt. Dette er heller ikke et spesielt særnorsk fenomen. Det er tillatt for myndighetene i et land å «listeføre» store sports- og kulturarrangement. Det betyr at de TV-kanalene som har rettighetene, plikter å sørge for at alle kan få se uten å betale.
Trond Giske vurderte listeføring både i 2006 og 2009, men konkluderte med at det ikke da var påkrevd. Det var en rett vurdering. Det må gjøres i 2014 og 2016, sier Anniken Huitfeldt til Dagens Næringsliv. For her er det endringer på gang. Tidligere har det vært Den europeiske kringkastingsunionen, EBU, som har hatt styrt med rettighetene. Nå er jobben satt bort til en rettighetsmegler. Nå er det budkrig som gjelder. Fristen er 21. februar.
Ødelegger markedet
Når Anniken Huitfeldt innfører listeføring, ødelegger hun markedet. TV 2 må legge inn et lang lavere bud når de blir tvunget til å la alle få se uten å betale noe ekstra. Da er det kun reklameinntektene de må basere seg på. NRK er sannsynligvis de som vil punge ut med mest.
TV 2 vender tommelen ned for Huitfeldts styringsiver. Greit, sier NRK. «Lykke til», sier Olemic Thommessen (H), som ikke tror dette blir særlig enkelt å få til. De som eier rettighetene, skal tross alt ha betalt. Øyvind Korsberg (Frp) har ingen tro på Huitfeldts styringsvilje og mener markedet og de kommersielle kanalene må ta seg av dette.
De eneste som kan legger kjelker i veien for Huitfeldt, er ESA, Eftas overvåkingsorgan. Hun mener hun er godt innenfor de kriteriene som gjelder for denne typen listeføring. Men det har vist seg før at politikere har forregnet seg på hvor stor frihet de har til å kneble markedskreftene.
Lykke til
Det er bare å ønske Anniken Huitfeldt lykke til i kampen mot markedskreftene. Å kunne se OL gratis på TV er et innarbeidet gode som en ikke vil gi slipp på, for å snakke med LO-språk. «Gratis OL» er et argument for NRK-lisensen som går hjem hos folk.
Anniken Huitfeldt har startet en kamp hun må vinne. Hun kan ikke komme tilbake til folk å si at hun har gjort alt hun kunne, men fikk det ikke til. Da demonstrerer hun maktesløshet. Nå skaper hun forventninger om at det skal bli gratis OL i 2014 og 2016. Det kan være hun setter opp en del andre begivenheter på listen sin. Dette kan bli en vinnersak for Anniken Huitfeldt.