Hareide ber om unnskyldning

KrFs leder, Knut Arild Hareide, har sendt et brev til SVs leder, Audun Lysbakken, der han ber om unnskyldning for det han sa om SV og asylbarna da han mandag la fram samarbeidsavtalen som KrF, Høyre, Venstre og Frp har forhandlet fram. Da sa han at de hadde løst situasjonen for asylbarna og at «det SV har prøvd på i åtte år, har vi klart på 14 dager».

Saklig sett er dette ikke riktig. De som mener å ha best kjennskap til hva det de borgerlige partiene er blitt enige om, blant dem er NOAS, organisasjonen for asylsøkere, og Redd Barna, mener det kun er 150–160 av de 750 asylbarna som kan ha håp om å få opphold.

Seiersrus

At KrF har vunnet fram i denne saken, er det ingen tvil om. Hareide uttalte seg i en aldri så liten seiersrus. KrF har all grunn til å være fornøyd med det de så langt har oppnådd uten å sitte i regjering.

– Jeg ga forventninger til flere enn det var grunnlag for. Jeg har gått med en vond følelse inni meg siden mandag. Nå er det på tide å si unnskyld til Audun Lysbakken og SV, sier Hareide til Klassekampen. Han angrer på at han hoverte over SVs innsats for asylbarna og sier at han vet at SV har et oppriktig engasjement for asylbarna og at det har jobbet knallhardt for å få gjennomslag. Han håper at KrF og SV fortsatt kan samarbeide om å få til mest mulig for asylbarna.

Hareide sier unnskyldningen hans ikke er en form for PR. Det har vært delte meninger internt i KrF om han burde beklage. Hareide valgte å gjøre det fordi han har «kjent veldig på at jeg gjorde noe galt».

Hareide vinner respekt og troverdighet ved å unnskylde seg. Han viser til sine egne følelser. Hareide har levert under den standard han vil være forpliktet på. Han har dårlig samvittighet. Det er ofte et signal om at det bør gjøres opp, ryddes av veien og på den måten bli ferdig med en sak.

Det mest naturlige er å forsvare oss når vi blir møtt men kritikk. Vi pøser på med argumenter for samtidig som vi forsøker komme oss unna det vi faktisk sa ved å velge litt andre ord som kan dempe virkningen av den opprinnelige uttalelsen. Vi ser ofte at politikere og ledere på glideflukt bort fra det de sa.

Ikke lurt

Noen ganger oppdager vi raskt at det vi sa, ikke var lurt å si. Det ble misforstått eller oppfattet på en helt annen måte enn det var tenkt. I slike sitasjoner kan man levere en «hypotetisk beklagelse». Den starter med et «dersom» – «dersom noen har oppfattet det slik at, så beklager jeg.» Dette er i beste fall en halvveis unnskyldning, fordi ansvaret for misforståelsen deles mellom den som uttaler seg og den som hører.

Den slags «dersom-beklagelser» er blitt ganske vanlig. Det koster som regel lite å komme med dem. En leder som sier «dersom …, så beklager jeg» vil vise at en er lydhør og kan ta signaler fra andre. Det bør en leder kunne.

Dersom Gerd Liv Valla hadde kommet med en slik «dersom-beklagelse» dagen etter at VG brettet ut hvordan Ingun Yssen hadde opplevd det Valla hadde sagt og foretatt seg som leder og lagt til at hun snarest vil be om en samtale med Yssen for å ordne opp, ville saken etter all sannsynlighet løst seg. Men Valla gjorde det motsatte, hun gikk offentlig ut mot Yssen. Hun forsøkte seg med en «dersom-beklagelse» noen dager etter, men da var det for seint.

Da saken var fullstendig låst, var Kjell Inge Røkke blant dem som tok kontakt med henne og rådet henne til å «legge seg flat» for å få satt en stopper for saken. Det ville ikke Valla. Hun ville ikke be om unnskyldning når hun ikke hadde opplevelsen av å ha gjort noe galt. For henne var Ingunn Yssen blitt et problem fordi hun gjorde en for dårlig jobb etter Vallas mening.

Det står en viss respekt av det også, å stå i stormen med det en mener er rett selv om andre mener det er feil. Men noen ganger er ser vi at ledere og andre ber om unnskyldning, ikke fordi det er forankret innefra i en opplevelse av at de har gjort feil, men for å få avsluttet en sak. Noen ledere klarer ikke være med på et slikt spill. Enten trekker de seg eller lar det stå sin prøve og regner med det går over.

Knut Arild Hareide framstår som en innenfra styrt leder. Han ønsker å leve opp til verdier han har forpliktet seg på. Samtidig er han en politiker med engasjement, slagkraft og med evne til å trekke raskt og fyre av. Den lærdommen han bør trekke ut av dette, er ikke at han må bli mer forsiktig. Trår han feil en gang til, får han heller be om unnskyldning enda en gang.