Hagen i manesjen igjen

Politiske dyr har gjerne lang levetid. Carl I. Hagen varslet for et år tid siden at han ikke aktet å dø hen som politiker. Han sa at han regelrett savnet seg selv på den politiske arenaen og at Frp burde ha benyttet ham mer. I går red han frem i manesjen som Frps kandidat til vervet som ordfører i Oslo. Han oppførte seg så visst ikke som en gammel gamp som endelig ble geleidet ut av den kjedelige vinterstallen. Hagen er mer som ei vill hoppe å regne, til tross for sine 67 år.

Hagen gikk i strupen på Ap umiddelbart. Han beskyldte Aps partisekretær Raymond Johansen for å ønske eldre en tidlig død. Det er selvsagt så usaklig som den kan få blitt. Men det er Hagen i fri dressur. Han skaper overskrifter og engasjement. I VG i dag sier Johansen at Hagens uttalelser er hårreisende og det groveste han noen gang har hørt. Han ber Hagen om en uforbeholden unnskyldning. Det vil han nok ikke få.

Sett og hørt

At Hagen intensiverer angrepene på Ap og de rødgrønne, er det ingen i den borgerlige leir som har noe imot. Ingen er bedre enn Carl I. Hagen til å sparke der det kan gjøre vondt. I det minste oppnår han å bli sett og hørt. Da er mye vunnet for en politiker.

De borgerlige partiene liker ikke at Carl I. Hagene suser inn i Oslopolitikken igjen. De ville nok heller hatt ham trygt plassert i en strandstol i Spania. Nå må de belage seg på et helt år med diverse utspill fra en suksessugen Hagen. Hagen kommer til å sette dagsorden oftere enn Høyre liker. Høyre var i går raskt ute med ikke å la Hagen tro at han skal bli en slags kaptein på det borgerlige valglaget. Høyres ordførerkandidat er Fabian Stang. Han gjør det faktisk ganske bra som ordfører. Høyre vil ikke ha en felles byrådserklæring med Frp og et felles valgkamputvalg foran kommunevalget. Høyre vil nok være opptatt av å jekke Hagen ned fremover. Det er de borgerlige som har makten og ansvaret i Oslo. De vil ikke at Hagen skal løpe rundt som en slags selvoppnevnt frelser. Det er «hold fram som du stevner» som skal gjelde for Oslo.

Ordførerbestefar

Venstre sier rett ut at Carl I. Hagen ikke passer som ordfører. Han har vist i flere tiår at han ikke er en samlende politiker. Hagen bedyrer at han kan være samlende, hvis han bare vil. Det akter han å bevise hvis han bare blir ordfører. Da vil han foreta et hamskifte, fra å være en provoserende slugger til å bli en samlende, snill og hyggelig ordførerbestefar. Blir Hagen ordfører vil han være for alle, fra Frognerfiffen til innvandrerfolket på Romsås som knapt har lært seg norsk.

Vi kan nok regne med at Hagen som ordfører faktisk vil spille en annen rolle enn den provoserende fighteren som vi kjenner ham som. Hagen ville ganske sikkert ha blitt en god stortingspresident, men Kjell Magne Bondevik ville det ikke slik. Grunnen var den samme skepsisen som han nå blir møtt med. Men det er nå en gang slik at en «rolle gjør mannen» . Hagen vil ha stor egeninteresse av å demonstrere for hele det politiske Norge at han både er til å stole på, kan samarbeide og kan virke samlende. I den biografien som en gang skal skrives om ham, ønsker han nettopp at dette skal understrekes: På Stortinget sa de at Hagen ikke kunne samarbeide og opptre samlende. Som ordfører i Oslo viste han at han mestret det til fulle.

Ellers lover Hagen at han ikke skal flytte ut av hovedstaden dersom han ikke blir ordfører. Han skal i fire år heller sitte på lange, kjedelige politiske møter fremfor å leve et slaraffenliv i Spania.