Haga - miljødronning så lenge det varer

Vår nye olje- og energiminister, Åslaug Haga, hadde knapt fått satt seg i sin nye statsrådsstol før hun reiste seg for å møte miljøvernbevegelsen. De lot seg sjarmere over at de ble invitert til møte den nye ministeren før de store og mektige "oljegutta". Møtet ble holdt i går. Nå fremstår Haga som landets nye miljødronning. Det er ikke måte på hvor hva landets fremste miljøvernene forventer seg.

- Når Haga legger lista høyt, får hun forventninger om at hun skal innfri. Løftene er veldig oppløftende, sier Unni Berge fra miljøstiftelsen Zero til Klassekampen i dag. Truls Gulowsen i Greenpeace mener vi står overfor en ny situasjon i klimapolitikken dersom Haga holder det hun lover. Han tror Haga kan få satt Kristin Halvorsen under press. - Det er åpenbart at Halvorsen ikke hører mye på sin egen miljøvernminister, sier Gulowsen.

Dette er naiv manns tale. Nå er det plutselig Kristin Halvorsen som er problemet fordi hun som finansminister passer på at klimatiltakene som regjeringen vil iverksette skal være kostnadseffektive.

Nå må miljøbevegelsen slutte med terningkast for de enkelte statsrådenes innsats i miljøpolitikken. Nærmere halvparten av statsrådene har et delansvar i miljøpolitikken. Dette handler om transport, industri, distriktspolitikk, sysselsetting, bistand, landbruk, energi, finans, næringsliv og utenrikspolitikk. Gro Harlem Brundtlands uttalelse om at "alt henger sammen med alt" har i særdeleshet gyldighet innen dette politikkområdet. Miljøbevegelsen gjør lurt i å ikke spore av med Frederic Hauge og la klimasaken handle om de enkelte ministres innsats. Er det på et området det bør snakkes om regjeringens samlede innsats, så er det innen miljøpolitikken.

Åslaug Haga kan glede seg så lenge det varer over at miljøbevegelsen mener hun viser særdeles god takter. Hun har vært lenge nok i politikken til at hun vet at den som legger lista høyt, kan risikere å rive. Men i miljøsaken må en vise at man har ambisjoner. Haga har imidlertid ikke sagt en neste ting som tyder på at regjeringene er i ferd med å legge om sin miljø, for ikke å si oljepolitikk. Det skal mye til før Haga klarer å fremstå som noen primus motor i miljøsaken. Hun får sitt fulle hyre med å holde oljeindustrien i ørene. Natur og Ungdom, representert ved nestleder Ingeborg Gjærum, sa på Standpunkt i går at Haga nå burde ta fatt i Helge Lund. Det er Statoil som er den store forurenseren. Slik vil det nok være fortsatt. Lund har lite å frykte fra Haga. I Nord-Norge har de heller ingen grunn til å frykte for at Haga slår på bremsene i utvinningen av olje og gass.

I dag melder NRK at Norge har gitt etter for kravet fra EU om at det skal sette tak for hvor mye CO2 kvoter Norge kan kjøpe i u-land. Miljøvernminister Helen Bjørnøy sier til NRK at man nå vil intensivere arbeidet med tiltak som kan få klimautslippene ned.

Miljøvernminister Helen Bjørnøy får det nå som hun vil. Hun vl sikkert synes det er hyggelig om noen av miljøvernbevegelsens representanter kaster seg om halsen på henne. Eller kanskje de vil reise til Brussel og klemme byråkratene der for at de har presset Norge til å sette full fart i arbeide med å kutte egne klimautslipp. Nå må Jens Stoltenberg må innordne seg EU og tallfeste.

Miljøbevegelsen må vokte seg for ikke å drukne den politiske krangel. De er ikke tjent med å forsøke på vinne kampen om oppmerksomhet ved å være den som først ute med å svinge pisken over politikere som de mener ikke gjør det bra nok.

Skal miljøbevegelsen nå fram med sine anliggender, må opinionen vinnes. Politikerne kan ligge et hestehode foran folket, men de våger ikke mer. Miljøbevegelsen må ikke bli for opptatt av å piske politikerne. Det er greit at miljøbevegelsen kreve mer penger til CO2 rensing, sterkere satsing på fornybare energikilder og elektrifisering av sokkelen for å redusere utslippene. Den største utfordringen er å få folk til å forstår hva som må til.

Det miljøbevegelsen bør bruke mer tid på, er å få folk til å akseptere tiltak som svir. Økte bensinpriser vil gi mindre bilkjøring. Det samme vil rushtidsavgift. Dyrere flybilletter vil føre til at færre tar fly, lar være å reise eller bruker tog. Høyere avgifter på å slippe ut CO2 vil føre til at flere mister jobben sin, fordi produksjonen ikke blir lønnsom. Men de fleste vil kunne få en ny jobb slik arbeidsmarkedet er for tiden.

Og miljøbevegelsen bør arbeide for høyere priser på energi og strøm. Hvis prisene stiger, vil folk spare mer på strømmen. Høyre energipriser gjør det også lønnsomt å satse mer på fornybar energi.

Restriksjoner på bilbruk og flyreiser trenger ikke miljøbevegelsen snakke om ennå. Det blir for radikalt. Det er ikke sikkert vi må ta så drastiske tiltak i verk. Krisen er ennå ikke så akutt. I alle fall er ikke vår kriseforståelse der ennå.