Haga bløffer

Hvis man vil omtale Åslaug Haga i det samme blodtørstige modus som preget mediene og opposisjonen når det gjaldt Manuela Ramin-Osmundsen, må det sies at også Haga lyver. Folk som lyver, har vi ikke tillit til. Men Haga har ikke havnet i Ramin-Osmundsen-kategorien. Dels skyldes det at hun har så stor makt at ingen tror hun kan drives ut fra regjeringskontorene nesten uansett hva hun har foretatt seg. Dels skyldes det at hun la seg flat og beklaget de feil som er blitt gjort.

Hun håpet nok at hennes en flatleggingsøvelse skulle ha større virkning enn den har hatt. Det viste seg å være mye å ta fatt i, selv etter statsrådens selvkritikk. For hennes innrømmelse av feil gikk på den lovmessige siden av saken. Påstanden om at hun har gitt Eli Arnstad et fett konsulentoppdrag fordi hun er «innenfor i Sp» henger i luften fortsatt. Når man har en dårlig sak som må offentliggjøres, vet departementets egne «informasjonsluringer» hva som er det beste. Det er å sende ut en pressemelding fredag i firetiden. Da går mediene inn i en roligere helgemodus. Ingen debattprogrammer. Og det er færre journalister som maser om utfyllende kommentarer. Men noe oppstyr er det blitt.

I pressemeldingen heter det: Departementets arbeid med å styrke ressursene på feltet fornybar energi var tema på et møte i departementet om internbudsjettet 30. november 2007. På dette møtet drøftet man behovet for økte ressurser, og utvekslet tanker og ideer. I denne sammenheng stilte statsråden et åpent spørsmål om Arnstads kompetanse kunne være relevant for departementets behov.

Dette kommenterer Arnstad slik: - Jeg har tidligere svart at det ikke er mulig å fastslå hvem som først tenkte tanken om å bruke Arnstads kompetanse. Det man har klarlagt ved en nærmere gjennomgang av hendelsesforløpet er at jeg i et møte om internbudsjettet stilte et åpent spørsmål om Arnstads kompetanse kunne være relevant for departementets behov. Dette er uproblematisk fordi jeg ikke er inhabil i forhold til Eli Arnstad og for øvrig ikke hadde noe å gjøre med hverken vurderingen av Arnstads kompetanse eller inngåelse av kontrakten.

Det Haga sier er at hun i ettertid har kommet til at det ikke er holdbart å skjule at det var hun som brakte inn Hagas navn. Hun bløffet altså da hun sa at ingen husker hvem det var.

I den pressemeldingen hun sender ut, bløffer hun igjen. Hun sier hun stilte et åpent spørsmål. Om de som hørte på ikke oppfattet det som et pålegg om å taue inn Arnstad, hørte de det i det minste som et uttrykkelig ønske, et tydelig signal og en uttalt vilje. Når Haga var såpass klar på hva hun ønsket, ville ikke embetsverket late om det var et ordinært engasjement som skulle lyses ut. Hvem som skulle engasjeres var gitt på forhånd. Det var hennes partifelle, Eli Arnstad, som uten tvil hadde den nødvendige kompetanse.

Den tredje bløffen Haga kan ha servert, er påstanden om at når Arnstad ble engasjert i strid med gjeldende regelverk, skyldtes det en «systemisk svikt». Nå skulle man undersøke om noe lignende har skjedd flere ganger. Vi venter oss at et par lignende tilfeller kommer på bordet. Haga vil vel ikke ha oss til å tro at en systemisk svikt kun har slått inn i tilfellet Eli Arnstad.

Åslaug Haga har nå tre uker på, seg til å forklare seg for Klagenemnda for offentlige Anskaffelser. Det kan ende med at hun får bot for engasjementet av Eli Arnstad. Men hvis det er en «systemisk svikt» i departementet, kan de bli flere bøter.

I dag kan Åslaug Haga forvente seg flere spørsmål av Carl I. Hagen. Han vil vite hva som er sant. Haga synes å være opptatt av å filtrere sannheten gjennom sin selektive hukommelse. Det er en vanskelig øvelse.