Habilitetssurr

Høyres samferdselspolitiske talsmann, Øyvind Halleraker, har rotet det så passa mye til for seg selv og sitt parti, at han gjør klok i å trekke seg fra dette vervet jo før jo heller. Han har mottatt honorar for å sitte i bompengebransjens lobbyorganisasjon i Europa uten å ha orientert partileder Erna Solberg eller ført honorarer opp i Stortingets register for den slag. I tillegg har han vært saksordfører for et veiprosjekt med bompengefinansiering der kona var leid inn for å administrere bompengeprosjektet. Kona har også brukt Hallerakers stilling på Stortinget som argument for å skaffe seg oppdrag, blant annet fra Bergen Kommune. De to eier også et selskap sammen som nettopp har bompengefinansiering som forretningside.

Hadde han på forhånd informert Erna Solberg og fått godkjenning på noe og nei på noe annet, kunne dette gått bra. Nå framstår han som en som har utnyttet sin posisjon uten å ha informert de som burde vært informert. Han har innrømmet at han har trådt feil og beklaget. Det er ikke nok. Denne saken vil forfølge Høyre i valgkampen. Halleraker bør sørge for å begrense skadevirkningen  ved å trekke seg fra vervet som samferdselspolitisk talsmann.  Han er valgt inn på Stortinget og må fortsatt virke som politiker selvsagt.

Halleraker har midlertid trukket seg som samferdselspolitisk talsmann. Han står på Høyres liste ved høsten valg. Han har ikke sagt noe om at han vurderer å trekke seg. Han må imidlertid sørge for å få avsluttet saken. Når han nå er blitt sykemeldt på grunn av hjerteproblemer, skaper det ytterlige problemer md hensyn til å få ryddet opp.   

Kjøkken til Reikvam

Søndag skrev Aftenposten at Rolf Reikvam, tidligere stortingsrepresentant for SV, jobbet aktivt for å få Skedsmos videregående «Moskva skole» inn på statsbudsjettet og at skolen skaffet kona kunstoppdag. Det lyder suspekt, men dette er en sak det ikke er hold i.

Rektor Runa Grahn er suspendert fordi det er avdekket omfattende pengemisbruk ved Moskvaskolen. Det hevdes at rundt 400.000 kroner i 2012 gikk privat forbruk for den russiske rektoren. Det er satt i gang granskning av virksomheten som går helt tilbake til 1994. Som leder av fylkesskolestyret var Reikvam sentral da skolen ble etablert i 1994. Da han satt på Stortinget i  2009, jobbet han aktivt for å få skolen inn på statsbudsjettet. Det lykkes han med. I 2004 fikk Reikvam levert et furukjøkken snekret på bestilling og montert av byggfagelever fra skolen. 15 andre fikk tilsvarende kjøkken. De betalte det samme – 20.000 kroner. Det var lærerne som skaffet kundene.  Reikvam ble på ingen måte forfordelt.

I 2003 hyret rektor Rune Grahn inn Reikvams ektefelle, Reidun Fjørstad, som er kunstner på si, for å lage seks oljemalerier, designe et eget service og planlegge oppussing av lærerværelse. Dette fakturerte hun 90.000 kroner for. Hun sier til Aftenposten at rektor Grahn oppdaget bildene hennes på en utstilling, ble veldig begeistret og ville kjøpe bilder med en gang. Det fikk han ikke. Fjørstad ble da spurt om hun påtok seg utsmykkingsoppdrag.

Hva er problemet? De finnes alltid en jurist som kan se et problem når en journalist ringer om kjente politikere.

– Dette er veldig uheldig. Når Rolf Reikvam sitter i en posisjon hvor han innstiller på bevilgning av penger, bør han og skolen holde seg unna private avtaler med skolen og rektor, sier advokat Helge Skogseth Berg i advokatfirmaet Lynx.

Her surrer Berg. Reikvam er ikke en beslutningstaker. Han er politiker. Det er ingen lover som sier at kona ikke kan utføre et oppdrag på en skole som en stortingspolitiker har stemme for å gi en bevilgning til.

Dette har ingen ting med korrupsjon og lovbrudd å gjøre. Rektor har holdt seg innenfor reglene. Oppdraget var på 90.000 kroner. I følge dagens regler skal det være anbud når det dreier seg om mer enn 100.000 kroner

Advokat Berg bør holde seg til det som er jobben hans, å tolke lover. Synsing er ikke hans jobb. Det han burde sagt, er at ut fra det han kjenner til, har det i dette tilfellet ikke skjedd noe ulovlig. Og når Rolf Reikvam har betalt det samme som andre for å få montert et kjøkken, har heller ikke han gjort noe kritikkverdig. Hadde Berg sagt dette, hadde det vel ikke blitt noen sak i Aftenposten.

Jurister elsker for tiden å utale seg i hypotetiske bisetninger og slik sett bidrag til at mediene kan skrive om «mulig korrupsjon og brudd å habilitetsreglene». Både jurister og mediere bør skille mellom snørr og barter. I denne saken bidrar de ikke til noe annet enn å kaste mistanker over en politiker som har gjort jobben sin, engasjert seg for en skole han hadde stor tro på. Han har ikke vært i nærheten av å tenke at han skulle skaffe seg et elevlaget kjøkken eller at kona skulle bli bedt om å utsmykke skolen.