Giske viser eiermusklene

Det kom ikke som en bombe at Trond Giske i går ga beskjed til Harald Norvik om at hans tid som styreleder i Telenor var ute. Sannsynligvis ville Giske ha gitt Norvik sparken ene og alene for måten Telenor håndterte salget av TV2 på. Telenor visste at dette var et spørsmål Giske var opptatt av. Istedenfor tett dialog, valgte Telenor å legge opp til en salgsprosess som det etter hvert ble vanskelig å sette en stopper for. Giske opplevde at han ble tatt på senga. Harald Norvik mente han var på trygg grunn ettersom  LO og Telenor eide TV2 sammen. Da Giske forsøkte å stoppe salget, kontaktet Roar Flåthen Jens Stoltenberg. Det endte med at Stoltenberg ga beskjed om at regjeringen ikke ville instruere Telenor om ikke å selge TV2 til danske Egmont.

Pressekonferansen

Det virket som om Jens Stoltenberg tok Telenor og LOs parti og at Trond Giske ble stående igjen som en taper med anklager om å ha brutt statens prinsipper for eierstyring. Det avviste Giske på det sterkeste. Da gjorde Harald Norvik sin kardinalfeil. På et møte med Giske 12. januar insisterte han på at Giske i full offentlighet skulle beklage at han hadde opptrådt i strid med statens regler for hvordan statens eierskap skulle utøves. Hvis ikke ville Norvik kritisere Giske offentlig. Giske var ikke til å rikke. Dermed innkalte Haralds Norvik til pressekonferanse der Giske fikk det glatte lag.

Norviks selvbevisste opptreden skyldes at han faktisk mener det er styret som skal avgjøre salg av virksomheter. Selv om staten eier over 50 prosent, skal en ikke blande seg inn på annen måte enn å høre hva selskapet tenker og peke på hva en må ta hensyn til.

Giske har måtte tåle mye kritikk fra opposisjonen, men flertallet i Stortinget mener han ikke har brutt reglene for utøvelse av statlig eierskap. Dermed hadde Giske mandat til å handle.

I næringslivet er det selvsagt at en majoritetseiers har rett til å skifte ut en styreleder som kritiserer sin største eier offentlig. Det er ikke noe å bråke om. Opposisjonen er også temmelig tafatte i sin kritikk.

Høyres Svein Flåtten sier dette er en slags represalie fra Giske, en slags takk for sist for det som skjedde for flere måneder siden, men han mener likevel at avgangen ikke er helt uventet. Han tror det kan ha noe med India-satsingen å gjøre. Det er det intet som tyder på. Det er ikke noen grunn til å tvile på at Giske sparker Norvik ene og alene for å markere at han ikke aksepterer den opptreden Norvik viste i striden om salget av TV2. Giske kan og praktiserer sin Machiavelli.

Harald Tom Nesvik (Frp) frykter at Giske opptrer på en måte som gjør det vanskeligere å få topp kvalifiserte ledere til å påta seg styrelederjobben.  Det er en grunnløs frykt. De selskapene Giske på vegne av staten utøver eieransvaret for, er blant landets største og mest spennende. Det går nok ikke mange dagene før en styreleder av Norviks kaliber er på plass.  

India

Det kan være gode grunner for å skifte ut flere medlemmer av styret. Det kan være en fordel med nye koster til å vurderer situasjonen i India. I beste fall kan styret ende opp i en situasjon der de må ut med langt flere milliarder for å kunne fortsette satsingen i India. Alternativet er å kaste kortene og ta et tap på mellom 17-20 milliarder.  Konsernsjef Jon Fr Baksaas er sannsynligvis opptatt av å investere mer framfor å ta et gedigent tap. Det er langt fra sikkert det nye styret vil være like villige til å ta økt risiko som Baksaas og Norvik. Hvis styret er så heldige at de får denne muligheten da. Det mest sannsynlige er at de må innse at eventyret i India er slutt. I så fall må de før sommeren ta stilling til om Jon Fr. Baksaas er den rette til å lede Telenor videre etter å ha tapt 17-20 milliarder på en satsing i India som har vært omstridt fra første stund av.