Frp på jakt etter røtter

Det har gått jevnt og trutt nedover på meningsmålingene for KrF de siste ti årene. Da Valgerd Svarstad Haugland trakk seg som partileder og Dagfinn Høybråten overtok, snakket de ivrig i KrF om behovet for å finne tilbake til røttene. Om KrF fant tilbake til røttene er ikke godt å si. Det hjalp i alle fall ikke på velgeroppslutningen.

Nå flagger også Frp at de akter å gå tilbake til røttene. Bakgrunnen er selvsagt at Frp nå på enkelte målinger ligger om lag 10 prosent bak Høyre. Siv Jensen er ikke lenger statsministerkandidat. Erna Solberg er det eneste realistiske alternativ til Jens Stoltenberg.

Frp har ikke så dype røtter som KrF. Partiet er da heller ikke mer enn 38 gammelt. Nestleder Per Arne Olsen sier til Dagsavisen at partiet står for de samme verdiene som de gjorde da partiet ble stiftet. Det dreier seg om mindre byråkrati og skatt, sterkere satsing på eldre og vei og en streng asylpolitikk. Dette var en gang tydelige hjertesaker for Frp, slik KrF hadde sine hjertesaker. Det var hjertesakene som samlet KrF på tvers av ganske dyptgående skillelinjer på andre politikkområder.

Frp har også hentet velgere både fra Høyre og Frp. Frp har maktet å sette dagsorden i politikken, og de har fått gjennomslag for flere av sine standpunkter. Ap forsøker for tiden å si «streng asylpolitikk» like ofte som Frp. I Maria Amelie-saken og flere utvisningssaker fikk Ap vist at de faktisk mener det.

Denne uken leverte «Brochmann-utvalget» sin innstilling om hvilke konsekvenser innvandringen får for velferdsordningene. De anbefaler krav og med håndfaste tiltak for å få flere innvandrere over fra trygd til arbeid. Selv SV snakker nå å stille tøffere krav til innvandrere for å få motta støtte.

Når Frp skal markere at det er de som er strengest mot innvandrerne, må de trå til ytterligheter. Frps nestleder, Per Sandberg, forteller til VG i dag at Frp vil ha en fengselsreform som blant annet innebærer at utenlandske kriminelle ikke skal få dagpenger, dårligere fengsler og null støtte til lege og tannlege.

Når det gjelder satsing på eldre, er situasjonen den samme. De eldre representerer en viktig velgergruppe. De politiske partiene konkurrerer med hverandre om hvem som vil satse mest. Også her må Frp ty til ytterligheter for å bli synlige. I går kom utspillet om at kommuner som ikke skaffer eldre sykehjemsplass skal bøtelegges. Frp vil altså at velgerne skal tro at de ikke bare snakker. De vil sette makt bak kravene om at de eldre skal få den hjelp de trenger.

Alle partier med unntak av SV overgår hverandre også når det gjelder å ville satse på vei.

Frp vil også gi størst skattelette. Her er vi kommet i den situasjonen at det er Høyres linje i skattepolitikken som velgerne på borgerlig side mener er mest realistisk. Finanskrisen har gjort inntrykk på velgerne. Folk er ikke like lysten på å kaste seg ut i det alternative opplegg med økt bruk av oljepenger som Frp skisserer. Flere velgere synes å forstå at Frps løsninger er for enkle og risikable.

Når det gjelder det voksende byråkrati, representerer Frp til tider et friskt alternaivt. Frp burde vært tydeligere på hva stat og kommune ikke trenger å bry seg med. Dette har igjen sammenheng med hvor mye som skal lovreguleres, hvilke rettigheter som skal deles ut og hva politikerne på sentralt plan forlanger skal skje. Det er politiske beslutninger i form av rettigheter med dertil hørende organer og regler for ankemuligheter og kontroll og skjerpede krav om rapportering av stadig flere såkalte styringsdata som fører til at byråkratiet eser ut.

Frp vil slå sammen mindre kommuner. Dette vil hjelpe en del. Men heller ikke her er Frp aleine. Det kan være Ap også legger seg på denne linjen. Høyre har ment dette i mange år.

På dagens meningsmåling som respons har gjort for Aftenposten, får Høyre 26.3 og Frp 17,9 prosents oppslutning. Det beste Frp kan foreta seg, er å beholde roen. De kan selvsagt gjøre seg håp om å ta litt innpå Høyre. Men Frps landsmøte må innse at det ikke finnes noen straksløsninger for økt velgeroppslutning.

Når Frp sier de aldri vil gi støtte til en regjering der Frp ikke er med, er det en fornuftig strategi for å holde i sjakk de som drømmer om en ren Høyre-regjering. Frp har alt å vinne på å snakke tydelig om at de vil regjere sammen med Høyre fra 2013 av. Alt tyder på at det blir resultatet.

Siv Jensen kan oppgi satsministerdrømmen, men hun må satse alt på å få Frp inn i en regjering. Da må hun legge all vekt på et godt samarbeid med Høyre. Det er viktigere enn å legge seg ut med Høyre for å få kapre noen flere velgere.

Vi havner sannsynligvis i den situasjonen at Høyre og Frp vil være avhengig av støtte fra Venstre og KrF for å kunne ta regjeringsmakten. Da vil det være slik at sjansen for å få støtte fra Venstre og KrF øker i takt med at Høyre øker sin oppslitning på bekostning av Frp.