Frp mot kirken

Publisert: 18. april 2013 kl 10.01
Oppdatert: 18. april 2013 kl 10.31

Kirkemøtets uttalelse om «etisk olje- og gassforvaltning» har falt Frp så pass tungt for brystet at de truer med å overlate kirken til seg selv, skriver Vårt Land.

– Her driver Kirkemøtets i realiteten partipolitikk. Hvis Den norske kirken fortsetter slik, må vi vurdere om vi må løsrive kirken enda mer fra staten når det gjelder finansiering og organisering. Det er ingen grunn til at vi skal bruke skattemidler til å finansiere en kirke som spiller en partipolitisk rolle, sier stortingsrepresentant og leder av kontrollkomiteen, Anders Anundsen.

Det er utmerkede tanker Anundsen er inne på. Det er ikke lenger noen grunn til å ha en kirke som staten skal betale for. Det er kirkens medlemmer som bør finansiere sin kirke. I tidligere utredninger har en skissert modeller for hvordan dette kan skje. Enten kan en del av skatten øremerkes til det kirkesamfunnet en tilhører, eller så kan kirker og livssynsorganisasjoner gå sammen og opprette et eget «kirkeskattkontor». Det kan gjøres på samme måte som NRK krever inn kringkastingslisens. Dette vil være ryddig. «Stålsettutvalgets» ide om at staten skal ha plikt til finansiere religiøs aktivitet, er prinsipielt uryddig, fordi det alltid fører bindinger med støtte. Kirker bør være kirker på egne premisser. Staten bør holde fingrene fra styringsfatet.

«Stem grønt»

Det er forståelig at Anundsen reagerer på Kirkemøtets uttalelse. Det er rimelig å tolke den slik at Kirkemøtet fraråder folk å stemme Frp. De sier det ikke direkte. Men folk kan legge sammen to og to og lese mellom linjene. Hvis noen er i tvil, kan en se hva Kirkens Informasjonstjeneste skriver. Her står det at kirkens medlemmer oppfordres til å stemme «grønt». Det må da bety Venstre og KrF. Sp bør vel også kunne aksepteres etter at Ola Borten Moe har tapt kampen om oljeboring.

Bjørn Lian, sokneprest og leder av Frps kommunestyregruppe i Karlsøy i Troms, sier til Vårt Land at han oppfatter uttalelser som en advarsel til kirkemedlemmer om å stemme Frp.

Jan Olav Olsen, tidligere stortingsrepresentant og ordfører for Høyre, var på Kirkemøtet og stemte for uttalelsen, men sier han fortsatt vil stemme Høyre. Svein Harberg, Høyres kirkepolitiske talsmann, sier han er forundret over at dette gjøres til den viktigste saken på Kirkemøtet, men at kirken selvsagt har frihet til å sette en slik sak på dagsordenen.

Ubehjelpelig

Det er uklokt at Kirkemøtet vedtar en uttalelse som tolkes slik at medlemmene ikke bør stemme Høyre, Ap eller Frp. Det er noe ubehjelpelig over en kirke som kommuniserer på denne måte. For dette er det nok ikke enighet om. Mange av delegatene på Kirkemøtet vil si at de «bare har vedtatt at medlemmene må legge betydelig vekt på hensynet til en forsvarlig klimapolitikk og arbeide for global rettferdighet når de skal stemme». En slik oppfordring kan til og med tolkes slik at Frp kan leve med det. Ketil Solvik Olsen (Frp) vil for eksempel hevde han står for en forsvarlig klimapolitikk og ønsker økt global rettferdighet, men han tror mer på å stimulere til økt handel enn økt bistand.

Det avgjørende er ikke hva Kirkemøtet mente og si. Det som teller er hvordan en uttalelse blir oppfattet. Frp oppfatter tydeligvis at dette er en uttalelse rettet mot dem. Hvis ikke dette inntrykket skal feste seg, må en representant så fram på Kirkemøtets vegne å si at det ikke har vært meningen å fraråde noen om å stemme Frp ved neste valg.

Anders Anundsen undrer seg over at det ikke er nok å tro på Jesus, men at man helst skal være opptatt av bestemte politiske spørsmål for å tilhøre kirken. Anundsen gjør lurt i å forholde seg til Den norsks kirke slik den framstår. Uttalelsen er ingen arbeidsulykke. Det er jobbet i timevis både før og under Kirkemøtet med uttalelsen. Slik er Den norske kirken for tiden. Han må gjerne si seg uenig med Den norske kirke. Han vil ha mange med seg i kritikken av en kirke som vil spille en politisk rolle.

Det Anundsen ikke bør gjøre, er å slenge ut ideer om at han vil frikoble Den norske kirken helt fra staten uten å gjøre noe med det. Da blir det opplevd som tomme trusler.