Fredsslutning i Forsvaret

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm Erichsen må ha bedt forsvarssjef Sverre Diesen om å inngå fredsforhandlinger med den tidligere sjefen for saniteten, Leif Sverre Rosén. Det skjedde på Gardermoen i går. Kort tid etter kunne Rosén står fram i mediene og si at de hadde hatt en god samtale og at Diesen hadde åpnet for at han kunne komme tilbake til Forsvaret igjen etter endt permisjon. Samtalen var så godt at han sa til NRK at det til og med kunne tenkes han kunne bli sjef for saniteten igjen. Du verden. Den samme mann som Diesen noen dager før hadde sagt ikke løste oppgavene sine godt nok til at han kunne være sanitetssjef. Og Rosén kvitterte med å si offentlig at Diesen var uegnet som forsvarssjef fordi han manglet lederegenskaper, medmenneskelighet, var elendig til å lytte og at det han elsket mest, var å høre sin egen retorikk. Nå snakker han om at de to må finne tilbake til den gode tonen og samarbeidet som de en gang hadde.

Hva er det som har skjedd når to krigere på denne måten står fram som tuppen og lillemor? Sannsynligvis er det Sverre Diesen som har innsett at han ikke hadde noen vinnersak. Istedenfor å ri prestisje har han innsett at det er langt bedre å gjøre Roséns ord til skamme, vise at han som leder kan løse opp i konflikter, lytte, ta signaler og vise medmenneskelighet.

Og han må ha gjort forsvarsminister Strøm- Erichsen overlykkelig. Nå kan hun i Stortinget med stor troverdighet si at denne saken finner man nok en løsning på, beklage at det har oppstått misforståelser og understreke at Forsvaret nå har sikret god legedekning til de norske soldatene i Maimane. I helgen bladde Forsvaret opp og fikk på beine an liten kø av leger som står klar til å reise til Afghanistan når behovet melder seg. Når det kommer nok penger på bordet, er det ikke så vanskelig å finne løsninger.

Før helgen sto forsvarsminister Anne Grete Strøm Erichsen med en fot i hengemyra. Nå har hun kommet seg inn på tørt land. Et og annet kritisk spørsmål vil hun selvsagt få fra opposisjonen. Men det er noen helt annet å gi svar når problemene i hovedsak er løst enn når man står man står oppi dem til knes. Noen vil vel fortsatt forsøke å gjøre dette til en sak om varsling. Noe varsler fremstår imidlertid ikke Rosén som, for å si det mildt. Vi kan aldri tenke oss at Rosén får tilbake jobben sin som leder for saniteten. En forsvarssjef må kunne sørge for at han har ledere som leverer. Det må være andre oppgaver Rosén kan utføre når han nå vil tilbake til Forsvaret.Dette var blitt en meget kinkig sak for Sverre Diesen også. Befalets Fellesorganisasjon, BFO, meldte lørdag at de ville granske lederstilen til Diesen. Årsaken var at de hadde mistanker om at ledelsen i Forsvaret omgår lover og regler ved å inngå hemmelige avtaler med brysomme ansatte. BFO sine jurister ville ifølge Dagbladet kreve en full gjennomgang av alle typer sluttavtaler og permisjonsavtaler Diesen har inngått med ansatte. Offiserer på det nivå det her er snakk om, er embetsmenn med et sterkt stillingsvern. De kan ikke sies opp. Det er jo derfor Diesen må få de han mener bør slutte, til å inngå en avtale om det. I en del tilfeller er det på sin plass at ledere som ikke fungerer godt nok får en sluttpakke.

Hvis det er grunnlag for å hevde at Rosen ikke skjøttet jobben sin godt nok, er det en skvær sak å tilby en sluttpakke. Rosén kjenner sine rettigheter så pass godt at han visste at den trengte han ikke ta imot. Han kunne bedt om å få en annen stilling i Forsvaret, embetsmann som han er. Med en sluttpakke følger det gjerne en forpliktelse til ikke å fortsette en diskusjon eller konflikt i full offentlighet. Det blir selvsagt problematisk dersom dette utlegges som knebling av en varsler.

Når det går saftig med politikk i en sak, har Deisen forstått at den ikke kan løse ved å pukke på sin rett. Da gjelder det å finne løsninger. Det ser det ut til at han har gjort. Vi går ut ifra at Rosén selv innser at hans dager som sjef for saniteten er talte.