Fotballspillere som diamanter

Å hente unge, fattige, talentfulle fotballspillere til Norge, gi de utdanning, trene de opp og deretter selge de til europeiske storklubber, er en spesiell, men tydeligvis lukrativ forretningsidé. Ifølge Dagens Næringsliv (DN) har i alle fall Lyns eier, Atle Brynestad, tjent 100 millioner på fire unge nigerianere. John Obi Mikel er den mest kjente av dem. Pengene fra salgene skal endatil være tatt ut fra Lyn og overført til et av Atle Brynestads selskaper som konsernbidrag. Brynestad trengte penger. Selv vil han ikke kommentere saken.

Den som i disse dager må forklare seg, er tidligere sportsdirektør i Lyn, Morgan Andersen. Han er tiltalt for dokumentforfalskninger drevet fram av ønsket om å gjøre god butikk på en slik spillerhandel.

Slikt er forbudt i henhold til det internasjonale fotballforbundets, FIFAs, regelverk. FIFA har lagt ned forbud mot at noen kjøper eller knytter til seg spillere før de har fylt 18 år. Det er heller ikke tillatt å betale talentene lommepenger eller tilby dem gratis utdanning. Lyn har samarbeidet med Chelsea om å knytte til seg unge talenter fra Afrika. Det skjer gjennom mellommenn og gentlemens agreement. Mikel kom til Norge og Lyn. Det endte med et styr av en annen verden om hvem som egentlig eide ham og hva som var avtalt mellom ulike aktører.

Den belgiske senatoren, Jean-Marie Dedecker, er en av verdens fremste eksperter på såkalt «spillertrafficking». Han har etterforsket 442 tilfeller av ulovlig handel med nigerianske spillere i Belgia. Han mener de unge blir grovt utnyttet og betegner Lyns engasjement som «virkelig ille».

- Denne drømmen om en sort diamant får mennesker til å gjøre ting de ellers ikke ville ha gjort. De ser at de kan tjene mange millioner på en eneste gutt, sier Dedecker til DN. Han er bekymret for dem som blir hentet fra hjemlandet, men som ikke blir gode nok. De blir dumpet og må klare seg som best på egen hånd. Dedecker hevder at spillertrafficing i mange tilfeller går hånd i hånd både med prostitusjon, narkotika og korrupsjon.

Da Lyn orientert Norges Fotballforbund om sitt engasjement fremholdt de at de ga de fire fotballtalentene en unik mulighet og slik sett drev et verdifullt bistandsarbeid.

Lyn understreker at alle deres spillere er ansatte på kontrakter som er godkjent av FIFA. Det er ikke det saken nå handler om. Spørsmålet er hva som skjedde med John Obi Mikel og Edu, Bala og Sarki. Det er det Morgan Andersen nå må gjøre rede for i retten.

Det er en temmelig uoversiktlig materie retten må trenge inn i. Morgen Andersen hevder han ikke har forfalsket dokumenter. Hans advokat, Cato Schiøtz tordner løs og hevder Andersen er forhåndsdømt.

At Lyn har operert i gråsonen er det neppe tvil om. Om Lyn og Morten Andersen har gjort noe ulovlig, får vi overlate til retten å ta stilling til. Lyn har i det minste opptrådt kritikkverdig og i strid med etiske retningslinjer.

Fotball er business. Det kan blir mye bråk og spetakkel om transaksjoner i næringslivet. Det skjer særlig i tilfeller der noe holdes skjult. Det er tilfelle i denne saken.

Det virker som om Atle Brynestad har vært en drivende kraft i kulissene. Han skylder offentligheten og Lyn er forklaring.