Fotballedelsens selvmål

27. september ble det klart at Per Mathias Høgmo blir ny landslagssjef. Ingen bombe. Ryktene har gått en stund. Bomben var at trenerbyttet skjedde umiddelbart. Egil Olsen skal ikke lede landslaget i de to kampene som gjenstår i høst. Det var planen. Olsen svarer «både ja og nei» på spørsmålet om han har fått sparken. Han legger ikke skjul på at han gjerne ville gjort seg ferdig med sesongen, men tar til etterretning at ledelsen har vurdert det annerledes.

0–2-tapet mot Sveits i september gikk hardt inn på Olsen. Han dro rett på hytta for å få frustrasjonen ut av kroppen. Han kunne ikke legge skjul på at sjansen for å komme til VM nå var minimale.

Det er mulig generalsekretær Kjetil Siem og president Yngve Hallèn vurderte situasjonen slik at Egil Olsen mistet «piffen og troen» etter tapet mot Sveits og at det nå hastet med å få en ny trener på plass. Per Mathias Høgmo var klar som et egg.

Siem og Hallén vil gjerne framstå som handlekraftige ledere. Når alt er klart for et lederskifte, er det bare å gjøre det. Raskt og effektivt, på «næringslivsmåten». Et trenerskifte tilfører gjerne et lag ny energi. Det kunne landslaget trenge. De trodd vel at Høgmo var mannen som kunne utføre et aldri så lite under i kampen mot Slovenia. Slik gikk det ikke. Det ble et pinlig tap, 3–0. Hadde Norge vunnet, kunne Ynge Hallén og Kjetil Siem med et fornøyd smil om munnen sagt: «Det virker som om det var riktig å gjøre et raskt skifte av trener». Nå må de heller svare på spørsmål om det var lurt å skifte trener og delvis endre spillestil to uker før en avgjørende kamp når man har med en så pass erfaren trenger som Egil Olsen å gjøre.

Les også: – Drillo ble truet

Det var kona til Egil Olsen, Sigrun Vedelden, som først anklaget ledelsen i fotballforbundet for å opptre uærlig. «Hun er egenrådig. Dette er hennes greie», sa Olsen til VG da. I går snakket han ut, blant annet til TV 2. Han la ikke skjul på at han ble sjokkert over beskjeden han fikk om at styret ønsket han skulle slutte umiddelbart.

Jevngodt med oppsigelse

Dette er jevngodt med en oppsigelse. Olsen sier selv at han følte seg presset til å slutte. Ynge Hallén har tidligere sagt at dette var noe de sammen kom fram til. Det er et hav av forskjell mellom Olsens og Hallèns versjon av det som skjedde.

I ettertid har det kommet fram at deler av styret reagerer på hva som faktisk har skjedd. Det er også påfallende at Nils Johan Semb, som er den øverste sjefen for det sportslige, ikke en gang er informert om det som skjer. Høgmo skal i praksis fungere som både som trener og manager. Et godt stykke på vei har også Semb fått sparken. Olsen sier også at han har fått løfter om at han skal få en jobb i forbundet. Hva skal Semb og Olsen gjøre på? De er ikke en del av Høgmos team.

Det virker som om Siem og Hallén opererer uten skikkelige mandat fra styret. De vil rydde plass for Per Mathias Høgmo. Det er greit. Men de kan ikke opptre som om de er hovedaksjonærer i Fotballforbundet med rett til å få det som de vil.

I en organisasjon som Norges Fotballforbund trenger man en ledelse som sørger for å forankre sine beslutninger. De ga i realiteten Olsen sparken og burde sagt det rett ut. Hvis de hadde latt det være opp til Drillo å velge, kunne de sagt det. Hallèn kunne til og med sagt at det etter hans mening ville vær en fordel om trenerbyttet skjedde raskt, men at Drillo fikk avgjøre når det skulle skje.

Et styre og en ledelse må noen ganger gjøre valg som de må regne med bråk omkring. Det kan være særdeles vanskelig å kvitte seg med en leder som har hatt en ærerik fortid. Bare spør ledelsen i Rosenborg. Nils Arne Eggen la ikke skjul på at styret burde bedt han om å ta over igjen. Men styret mente hans dager var talte.

Det var mange som var skeptiske da Egil Olsen ble hentet inn igjen som ny sjef for landslaget i 2009. Drømmen var at han skulle gjenta trenersuksess han hadde på 90-tallet. Ledelsen i Norges Fotballforbund var ikke overbevist. Det ble snakket om Olsen som en overgangsfigur. Det var Ståle Solbakken en helst ville ha. Men i 2012 gjorde han andre valg, og Drillo fortsatte. Det er kjedelig å måtte avslutte med å ha fått sparken. Egil Olsen er så pass lei at han ikke vil ha en offisiell takk fra Yngve Hallén. Hallén kan ikke annet enn å håpe han kommer på andre tanker.