Forsker kneblet og ryddet unna

Kirsten Laake er forsker og ekspert på faren for kreft om man utsettes for ulike typer stråling. Statens strålevern, hvor hun arbeider, hevder at 300 nordmenn dør av radongass i året. Kreftregisteret hevdet tallet ligger mellom 30 og 100. Laake sier til Dagens Næringsliv at Strålevernet lyver og sprer ubegrunnet frykt.

Striden står også om grenseverdiene for radioaktige avfallsstrømmer. Laake hevder de lave grenseverdiene som Statens Strålevern opererer med, ikke har forskningsmessig dekning. Det har hun informert Olje- og energidepartementet (OED) om. De satte selvsagt pris på opplysninger de ikke hadde fått fra Statens Strålevern. Opplysningene fra Laake førte til at grenseverdiene ble satt høyere enn det lå an til ut fra de offisielle vurderingene fra Statens Strålevern. Hun fikk en mail fra underdirektør Egil Meisingset i OED der hun takkes for bidraget, for «de hadde mistet tilliten til både faktaformidlingen og vurderingene fra Strålevernet i denne saken».

Fikk sparken

Laake derimot fikk sparken fordi hun hadde gått direkte til OED. Laake anket imidlertid avgjørelsen til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). HOD mener hun har brutt lojalitetsplikten og skriver at det er et stort behov for at offentlige instanser som skal gi råd til allmennheten, framstår samlet og at det skal «relativt mye til for at en arbeidstaker skal gå aktivt ut mot sin egen arbeidsgiver». Ledelsen i Strålevernet vil ikke si noe. Dette er en personalsak.

Laake har bestemt seg for å bringe saken inn for retten. Hun godtar ikke lydighet som innebærer at hun skal sette til side fagkunnskapene sine bare fordi noen sier hun skal gjøre det.

Jusprofessor Henning Jakhelln, ekspert i arbeidsrett, synes det lukter sovjetstat av hele greia. Han er rystet og sier til DN at man ikke kan nekte faglig uenighet å komme fram. Det kan være en fordel for allmennheten at man blir kjent med at fagfolk vurderer spørsmål ulikt.

Er det noen som bør kalles inn på teppet i denne saken, er det Ole Harbitz som er direktør i Statens Strålevern. Han bør gjøre nøye rede for hvilke faglige belegg avdelingsdirektør Per Strand har for å hevde at 300 nordmenn dør hvert år på grunn av radon. Statens Strålevern skal ikke drive med synsing. De skal ikke være apostler for en forsiktighetstenkning som ikke har rot i forskningen og en skråsikkerhet det ikke er grunnlag for. Er det uenighet mellom fagfolk, skal dette reflekteres.

Vi så hvor galt det gikk under svineinfluensaepidemien. Da skulle alle si det samme. Frykten ble overdrevet. Det kostet samfunnet dyrt. Det vil koste samfunnet fem milliarder dersom det syn Per Strand formidler, vinner fram. Laake sier det ikke er verd pengene.

Meningsmonopolet

Kirsten Laake fortjener honnør for at hun sier fra og våger å ta opp kampen mot meningsmonopolet. Hvis det ender med at hun får sparken, må reglene endres. Er det noe vi trenger mer av, er det forskere med avvikende meninger.

Den disiplineringen av fagfolk som skjer i det offentlige for tiden, bærer galt av sted. Den fremmer en lydighetskultur vi ikke er tjent med. Topp kvalifiserte fagfolk skal ikke strømlinjeformes. Deres jobb er noen ganger å være hår i suppa. De skal skape tvil og usikkerhet og gjøre det vanskeligere for beslutningstakerne.

Det er bare noen måneder siden Aftenposten avdekket at man i offentlig sektor var godt i gang med å gjøre forskere til konsulenter. De listet opp en rekke eksempler på at ledere i det offentlige ville styre de resultater av forskningen som skulle formidles. Det var så ille at forskningsminister Tora Aasland måtte presisere reglene.

Departementet gir ikke Kirsten Laake medhold fordi hun ikke har fulgt reglene for varsling. En ekspert med doktorgrad skal da ikke måtte ta på seg en varslerhatt for å få sagt fra om at ledelsen etter hennes mening ikke har forskningmessige belegg for det de sier.

Hvordan skal det gå om alle mulige slags fagfolk skal begynne å melde sin uenighet med ledelsen? Det vil gå utmerket. Det er nødvendig å endre reglene slik at forskere ikke tvinges til å påføre seg munnkurv. Det kommer til å bli vanskeligere for de som har lederansvar. Det er bra. Det skal være vanskelig å formidle råd som skal være forskningmessig basert. Rådene må faktisk avveies i forhold til den kunnskap ulike eksperter har. Det er den beste måten å hindre synsing i den gode saks tjeneste.