Følelser med beviskraft

Publisert: 21. desember 2012 kl 10.00
Oppdatert: 21. desember 2012 kl 09.59

- Vi har et grunnleggende prinsipp i Norge om at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Nå har det blitt et skifte, sier forsvarsadvokat Henrik Bliksund til Vårt Land. Han ser en tendens til at fornærmede skal bli trodd nesten for enhver pris. Dette har sammenheng med at fornærmede etter 2008 har fått en mer sentral rolle i straffesaker.

- Når det står ord mot ord, er det bare tilfeldigheter som avgjør om man dømmes. Retten har ikke noen annen mulighet enn en ren synsevurdering av troverdigheten, sier Bliksrud og peker på at konsekvensen av utviklingen er at følelser, ikke fakta blir tillagt større vekt.

Kjetil Gjøen, tingrettsdommer i Sunnmøre tingerett og medlem av dommernes medieguppe, bekrefter at det er blitt mer følelser i rettsaker, men vil ikke være med på at dommens som avises baserer seg mer på følelse enn tidligere.

Dette utspillet kommer i etterkant av at ordføreren i Vågå, Rune Øygard, ble dømt for overgrep. Før dommen falt, advarte professor Ståle Eskeland i en kronikk i Aftenposten mot å dømme Øygard. Han kunne ikke se at det var lagt fram et eneste fellende bevis mot Øygard. Om han var seksuelt opptatt av den 17 år gamle jenta og sex-pratet med henne på nettet, beviser ikke det at han har forgrepet seg på henne minst femti ganger.

Eskeland har arbeidet med bevisspørsmål i femten år. Han har blant annet skrevet boken "Justismord og rettssikkerhet» sammen med Anders Bratholm. Her blir 28 gjenopptakelsessaker over en 12-års periode gjennomgått. De tiltalte ble alle dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige. Så ble sakene gjenopptatt, og alle 28 ble frifunnet. Grunnen var at retten hadde trodd dem som kom med anklagene.

Justismord

Når det skjer så mange justismord knyttet til seksuelle overgrep, har det sammenheng med at politikere og opinionen er opptatt av å bekjempe overgrep. Da er det viktig å signalisere til de som blir utsatt for overgrep at det nytter å anmelde. Man skal bli trodd. Politikerne ønsker at flere skal bli dømt for seksuelle overgrep, fordi en er overbevist om at det kun et fåtall av de overgrepene som skjer ender opp i retten.

Etter dommen mot Øygard var det flere som pekte på at det kommer til å bli lettere å anmelde og vinne fram i en rett selv om ikke ugjenkallelige bevis foreligger.

Rune Øygard forsøkte å vinne opinionen ved å utbytte sin posisjon og forhåndsprosedere sin sak i mediene. I retten ble han avkledd og fikk opinionen mot seg. Den unge jenta fikk all sympati og ble trodd både i mediene og i retten.

Om bevisene mot Øygard vil holde i Lagmannsretten, er et åpent spørsmål.

Beviskravet i straffesaker og erstatningssaker er forskjellig. En kan få inntrykk av at flere politikere mener at beviskravet i overgrepssaker skal være annerledes enn i andre straffesaker. Altså at straff skal idømmes ut fra sannsynlighetsovervekt og ikke utelukkende i de tilfeller der det ikke er tvil. Men inntil nye lover er på plass, må høyesterett stramme inn på beviskravet. Når Eskeland og Bratholm dokumenterer at det i gjennomsnitt felles over to justisdommer på dette området hvert eneste år, må rettsstaten foreta seg noe.

Uskyldig dømt

Det er å foretrekke at en skyldig går fri framfor at en uskyldig blir dømt for noe en ikke har gjort. Det er prisen vi betaler for prinsippet om at det ikke skal være tvil.

Retten kan imidlertid hoppe over tvilen i saker der opinionspresset er stor. Da Magnus Stangeland ble dømt i Oslo tingrett for å ha tusket til seg en stortingspensjon han ikke hadde rett til, merket vi noe av opinionspresset i dommen. Her skulle ikke de som vedtar lovene gå fri nei. Lagmannsretten gjorde det klart at bevisene mot ham ikke holdt. De holdt imidlertid i Anders Talleraas tilfelle

Under rettssaken mot Anders Behring Breivik hevdet Cato Schiøtz at retten nettopp måtte ta hensyn til opinionen og henviste til at en dom skal avspeile den allmenne rettsfølelsen. Derfor burde Breivik dømmes til straff, ikke til psykiatrisk behandling.

To psykiatere, rettsmedisinsk kommisjon og påtalemakten mente Breivik ikke var tilregnelig og burde dømmes til psykiatrisk behandling. Selvsagt var det tvil. Oslo tingrett valgte å hoppe bukk over hele tvilsproblematikken ved å slå fast at det ikke var i tvil i det hele tatt. Slik kan det også gjøres. Dette var en opplagt ankesak. Men alle trakk et lettelses sukk da riksadvokat Tor-Aksel Busch sa han ikke ville anke. Det var godt for alle parter at vi slapp nye runder i retten. Rettsstaten tåler et unntak på regelen når alle ønsker det.