Flåthens lederlønn
Stortingets lønnskommisjon har anbefalt at lønningene til statsministeren, statsrådene og stortingsrepresentantene øker med ca. 1,2 prosent mer enn det vi antar lønningene til folk flest vi øke i år. Det betyr at statsministeren vil tjene 1 191 000 kroner i året, statsrådene 969 000 og stortingsrepresentantene 654 000 kroner. Dette kommer Stortinget til å vedta. Det er fint lite å lage bråk om. Politikernes lønn avspeiler utviklingen blant lederne i landet, for eksempel i stat og kommune, og ligger langt unna lønnsøkningen i de børsnoterte selskapene.
At politikere tjener omtrent som en middels god fotballspiller, kan vi leve rimelig greit med.
Selvsagt benytter en del rødgrønne ungdomspolitikere sjansen til å si at politikere ikke bør ha større lønnsøkning enn folk flest. I fjor mente blant annet SVs Stig Holmås og Sps Magnhild Meltveit Kleppa også det. Det er jo en grei og populistisk korrekt mening å ha. Men man vet jo at Stortinget vedtar det lønnskommisjonen anbefaler. Hvis ikke er det ikke noe poeng med en kommisjon. Ingen forventet at Kleppa og Holmås i fjor skulle avstå fra lønnsøkning og faktisk vise at de mente det de sa.
LOs leder, Roar Flåthen liker ikke at politikerne får en lønnsøkning på rundt 7 prosent.
- Vi kan ikke da forvente at arbeidstakerne skal vise ansvarlighet for landets økonomi når ledere og grupper går foran med et så dårlig eksempel, sier han ifølge VG.
Flåthen tjener 904 000 i året. Pluss, pluss. Gerd-Liv Valle er oppført med en alminnelig inntekt i fjor på 1 095 453 kroner. Hun har betalt nærmere en halv million i skatt. Hun har altså hatt en lønn på nivå med statsministeren.
Og hva kommer Roar Flåthen til å tjene neste år? Vi tipper det ikke blir langt unna statsrådene, selv om LO har opphevet automatikken i at LO-lederen skal tjene like mye som en statråd.
Hvis LO mener ledere tjener for mye, kan de markere det ved å la sin egen leder ikke få samme lønnsutvikling som LOs medlemmer.
LO får ta ansvar for sin egen lønnspolitikk. Det gjorde de da de opphevet koblingen mellom LO-leders lønn og statsrådene. LO kan imidlertid trygt la Stortinget ta ansvar for sin egen lønnspolitikk.