Færre kvinner blir gründere

Politikerne ønsker seg flere gründere. Øverst på ønskelisten står kvinner som vil gjøre gründerdrømmen til virkelighet. Da de rødgrønne overtok regjeringskontorene i 2005, utgjorde kvinnene 24 prosent av det totale antallet gründere. I 2007 økte kvinneandelen til 33 prosent, og i 2008 ble det slått fast at målet var å øke andelen kvinnelige gründere til 40 prosent. Men så gikk det den gale veien. Dagsavisen skriver i dag at de kvinnelige gründerne utgjorde 25,4 prosent i fjor. Det skjer etter at det er blitt bedre svangerskapsordninger for kvinnelige gründere, Innovasjon Norge har satset sterkere på kvinnelige gründerskap og det er lansert et nytt forskningsprogram om kvinnelig entreprenørskap. Det har altså ikke hjulpet.

NHO-president Kristin Skogen Lund kan ikke annet enn å være skuffet. Hun peker på at vi er avhengige av nye ideer for fortsatt vekst i økonomien og at vi går glipp av mange gode ideer når så få kvinner hiver seg på gründerkarusellen.

- Det er ingen grunn til at kvinner skal være underrepresentert blant gründere, sier Skogen Lund.

Det er i alle fall grunner til det. Skogen Lund er selv inn på noe av årsaken når hun sier at «Norge ville være tjent med at flere kvinner tok litt større sjanser». Det spørs om ikke menn er tilbøyelige til å ta større sjanser enn kvinner.

Førsteamanuensis Erlend Bullvåg ved Handelshøgskolen i Bodø uttalte til Mandag Morgen i februar at grunnen til den dalende kvinneandelen blant gründere har sammenheng med at bølgen av barnehageetableringer nå er over. Her var mange kvinner aktive. Videre pekes det på at konkurransen i varehandelen, hvor kvinnene er godt representert, er meget tøff for tiden.

Med stadig sterkere konsentrasjoner innen handelen og stadig økende krav om dokumentasjon av kvalitet, kompetanse og samfunnsansvar for å kunne nærme seg offentlig sektor, blir det vanskeligere for småskalaproduksjon og gründersatsinger.

Når det er færre kvinnelige enn mannlige gründere, handler det trolig om det samme som gjør at det er så få kvinnelige toppsjefer i næringslivet. Det er mye styr med å være toppsjef. Færre kvinner enn menn er ikke rede til å betale prisen for å være toppsjef. Det ofte en høy pris en også må betale for å slå seg fram som gründer.

Det finnes undersøkelser som viser at menn starter bedrifter for å gjøre økonomisk suksess. Kvinner er mer opptatt av å gjøre det som virkelig interesserer dem. Kvinner skaper sin egen arbeidsplass i første omgang, og tar det deretter skritt for skritt. Menn vil satse mer og større – og flere går i bakken med dunder og brak. Noe av det mest maskuline som kan studeres, er lister over folk som har gått konkurs, særlig med betydelig gjeld til kreditorer. Der troner mennene.

Når politikerne vil oppnå er mål, er det vanlig at de stiller penger til disposisjon. Slik er det også på dette området. Det er mye støtte å hente for kvinnelige gründere.

-I dag får man såpass mye støtte at di overlever uansett, sier Ane Christophersen til Dagsavisen. Sammen med en kollega har hun etablert «Wind Flip» som fakter og installerer flytende vindmøller.

Gründere kan alltid ønske seg mer støtte. Men det er neppe mangel på støtte som er grunnen til at andelen kvinnelige gründere synker. Det er grenser for hvor langt en kan gå i å gi støtte til nye ideer og prosjekter fordi det er kvinner som står bak. Vi kan ikke komme dit hen at man får støtte til prosjekter som ikke er gode nok fordi man er kvinne.

Før påske hadde vi en debatt knytte til kvinnelige filmregissører. Nicolaj Frobenius hevdet Anette Sjursen fikk støtte til filmen «Pax» fordi hun var kvinne. Kvaliteten var ikke god nok. Han hevdet at følte seg presset til å bidrag til å nå målet om at 40 prosent av filmskaperne skulle være kvinner.

Utviklingstrekk

Det er utviklingstrekk i samfunnet som avgjør hvor mange som vil prøve seg som gründere. Det et like umulig for politikerne til å få flere kvinner til å bli gründere som til å få flere kvinner til å påta seg tunge lederjobber i næringslivet. Politikerne må innse at de er begrenset hva de kan gjøre med mennesker valg og markedsforhold.

Politikere bør legge forholdene til rette for gründere. Det er også gode grunner til, som Kristin Skogen Lund foreslår, å satse mer på gründervirksomhet innen helse- og omsorg. Her er kvinner overrepresentert og det er behov for innovasjon. Men det er det stikk motsatte som skjer. De rødgrønne kjører fram «nei til private» som en sak det skal satses på i valgkampen. De vil ikke at kvinner skal drive egne bedrifter og tjene penger på helse og omsorg. Kvinner skal være ansatt på fast lønn og jobbe slik regulativet legger opp til.