Exit Bernander

John G. Bernander forsøker å gjøre det så normalt som det kan gjøres, at han slutter i NHO etter tre år. Det er det jo ikke. Tre år er for kort tid selv i et børsnotert selskap i et marked i stor endring.  Normal regjeringstid for en NHO-sjef er i alle fall syv, åtte år. Bernanders begrunnelse for å slutte er at han har fått et tilbud om å være med gamle venner i selskapet Viking Heat Energies for å utvikle og selge en liten varmekraftmaskin.

– Du kjører varme fra ulike fornybare kilder inn, og ut får du varme og fornybar elektrisitet. Lykkes vi med dette, har man et stort globalt marked, sier Bernander til Aftenposten.

Det er noe fascinerende ved at en mann som har bakgrunn fra politikken, derfra til et stort forsikringsselskap, videre til gigantiske NRK og NHO, lar seg beruse av gründerånden. Dette er en prosjekt det er risiko knyttet til. Men mulighetene er også store.  John G. Bernander satser noen av sparepengene sine og kan bli rik hvis de lykkes. Om de ikke lykkes, klarer Bernander seg . Han kan snart vasse i godt  betalte styreverv.  Men først vil han begi seg usikkerheten og mulighetene i vold. Full applaus. Samfunnet er avhengig av at noen vil ofre fast jobb og sikker millionlønn for å hive seg inn entreprenørskapets dristige og usikre  mulighetsrom.

Pendleren

Men det er langt fra sikkert dette er grunnen til at han slutter. Det kan jo være at han er lut lei av å pendle til Oslo. Han er blitt 55 år og tiden kan være inne for å nyte livet i roligere drag på Sørlandet.

En tredje mulighet er at den tidligere nestlederen i Høyre sikler etter en statsrådspost. Det viktigste jobben han skal gjøre for Viking Heat Energies er vel gjort unna neste høst. Bernander vil være som skapt for jobben som næringsminister.

Dagsavisen mener å vite at «NHO-sjefen måtte gå etter internt bråk», slik overskriften lyder. De viser til anonyme kilder som sier misnøyen med lønnsoppgjøret er stor, NHO er ikke i stand til å gjennomføre påkrevde endringer, den politiske påvirkningskraften er for svak og for dårlig forankret i organisasjonen og arbeidsmiljøet holder ikke mål. Bernander kritiseres også for å holde på med diverse effektmålinger og prosesser, men at det skjer lite. Han har temperament, men mangler handlekraft, sies det. Andre avisen har snakket med betegner dette som «tull» og sier Bernander  kunne ha blitt sittende i lang tid om han hadde ønsket det.

Det er ikke unormalt at det er stor uenighet innad i NHO i forbindelse med lønnsoppgjør. NHO er og blir en tung organisasjon der endringsprosesser tar tid. NHO har fått en sprek konkurrent i Virke. I en del saker virker det som om de er raskere på foten og mer på hugget. Store og mektige NHO beveger seg mer langsomt i terrenget.

Mer pågående

Den tidligere NHO-sjefen, Finn Bergesen, var god til å samle og skape kompromisser. Han var fleksibel og prosessorientert. Bernander er mer pågående,  strukturert, dominerende og kjappere. Det er  ikke alltid de egenskapene kommer til sin rett når man skal ledere en organisasjon der det spriker og der man ikke har makt over organisasjonen. Det er organisasjonen som har makt over den som leder i det daglige. Bernander kjenner jo dette fra politikken. Men det kan være han ikke har lyttet nok til den mangslungne og spenningsfylte virkeligheten han er satt til å ha ansvaret for.

Bernander er en erfaren og dyktig leder. Også som kringkastingssjef møtte han intern motstand, og det kunne gå varmt for seg på kammerset. Journalister og redaktører er ikke spesielt velvillige til å la seg lede av «fremmede». Da kan steg inn av døren i NHO, kom han til sine egne. Hadde han valgt å styre NHO- skuta videre,  ville det sannsynligvis blitt mer motvind de neste tre årene enn de tre første han har sittet i sjefsstolen på Majorstua. I slike situasjoner er lederens motivasjon avgjørende. En må ha lyst og guts til å stå i vinden, tåle kritikk internt og eksternt. Det er sannsynligvis det det skorter på for Bernander.  Vurderer han det slik at det er andre som er mer sugne på å være NHO-sjef enn ham selv, viser han kvaliteter som leder ved å tre tilbake.

Hadde Bernander stått på og konflikter blusset opp, kunne han framstått som en mer kontroversiell leder og det ville blitt reist tvil om hans dyktighet. Bernander har neppe tatt skrekken av en slik mulig utvikling. Han er ikke er den typen sørlending som ikke liker å være ute i båt selv om det er en del bølger.  

ml@ukeavisen.no  www.twitter.com/magnelero