Entra-suppa
Den aldri hvilende kontroll-og konstitusjonskomiteen i Stortinget var rakt på ballen i Entra-saken. De har sendt brev til næringsminister Trond Giske og bedt ham forklare seg. De kommer til å få greie svar på fra Giske. I den grad Trond Giske skal ha foretatt seg noe kritikkverdig i denne saken, er det neppe sporbart. Giske vet hvor grensene går for hva han kan tillate seg.
Når det gjelder ansettelse av ny administrerende direktør i selskapet, har Giske fra første stund av gjort det klart at han er inhabil. En av de aktuelle kandidatene var hans venn Rune Olsø. Det har vært strid i styret om ansettelsen siden i mai i fjor. Olsø har fungert i stillingen siden Kyrre O. Johansen fratrådte. Flere i styret mente Olsø var såpass godt kvalifisert at de like godt kunne ansette ham med en gang framfor å kjøre en full ansettelsesprosess. Men flertallet i styret ville det annerledes. I august var det fire aktuelle kandidater. De som mente Olsø var best kvalifisert, ville ha fortgang i prosessen. Den nye styrelederen, Siri Hatlen, ville imidlertid ta tiden til hjelp. Det ble etter hvert klart at Olsø ikke var Hatlens foretrukne kandidat. At et styre er uenig om hvem som bør ansettes som daglig leder, er ikke spesielt dramatisk. Når prosessen trakk ut, går vi ut fra at departementet ble orientert. Men det var selvsagt ingen grunn for Trond Giske å be om at det ble utnevnt en settestatsråd.
På styremøtet 26. september var ansettelsesprosessen ført opp som orienteringssak. Så skjer det at et flertall i styret skjærer igjennom og vedtar at Rune Olsø skal tilbys jobben. Tre av syv styremedlemmer stemmer i mot; styreleder Siri Hatlen, nesteleder Martin Mæland og Ida Helliesen. I tillegg tyder det på at styremedlem Kjetil Fjerdingen har et såpass tett forhold til Olsø at han burde erklært seg inhabil. I det minste burde han ha drøftet dette med styret.
Nå er det politikk
Det kan godt være det i denne saken foreligger et såpass klart brudd på habilitetsreglene at ansettelsen av Olsø må kjennes ugyldig. Det blir ikke så viktig framover. Nå er ikke dette jus, men politikk. Alle forstår at Olsø ikke kan bli ansatt som ny daglig leder i Entra. Det vil være ødeleggende for Ap. Det forstår nok både Giske og Olsø.
Alle forstår også at leder og nesteleder i styret ikke kan fortsette etter at de er blitt fullstendig overkjørt og tatt på sengen i det som er styrets viktigste sak, ansettelse av daglig leder.
Denne saken er blitt ei suppe uten like. Per Sandberg (Frp) har tatt helt av og snakker om mafialignende tilstander. Opposisjonen bruker denne saken, med god grunn, til å snakke om samrøre, nettverksbygging og kompiskulturen innen Ap.
Settestatsråd Bård Vegard Solhjell har ikke mange valg. Han må sette inn et nytt styre. Det er ingen grunn til å skifte ut Siri Hatlen, nesteleder Martin Mæland. De har opptrådt som profesjonelle styremedlemmer skal gjøre. Kjell Fredheim og Ottar Brage Guttelvik, som også har bakgrunn som Ap-politiker, har vist såpass uforstand at Bård Vegard Solhjell ikke kan ha tillit til dem.
Olsø er ansatt i Entra. Han kan fungere i sin gamle stilling når ny daglig leder er på plass. Verre er det ikke.
Når Solhjell først tar fatt i denne saken, bør han si noe mer. Han bør i klartekst si at den nye direktøren ikke bør ha en fastlønn over to millioner med mindre bonus på toppen. Hvis ikke nestleder og leder vil akseptere et slikt diktat i denne situasjonen, får han finne andre styremedlemmer.
Maks lederlønn
Videre bør Solhjell be om at honorarer til styrets medlemmer blir vurdert. De får 26.000 kroner per møte for å lede et selskap der risikoen er liten. Det er alt for høyt. Om lag en tredjedel av de ansatte i selskapet har en sjefstittel. Det gir for høye kostnader. Dette bør også Solhjell kommentere. Til sist bør han be om fortgang i arbeidet med å føre de ikke-kommersielle bygningene, slike som museer og undervisningsbygg, over til Statsbygg. Deretter kan Entra delprivatiseres.
Såpass tydelig bør Solhjell være. Denne regjeringen trenger et eksempel på at de både rydder i ukultur, gir sine egne en smekk og viser at det kan jekke med lederlønningene.
Dette er en dårlig sak for Trond Giske. Det han kan kritiseres for er at han ikke rakere ba om en settestatsråd. Å hevde at han ventet med å foreta seg noe for ikke å bidra til at hans gode venn, Rune Olsø, mistet jobben, er en ren spekulasjon. At denne typen kritikk har oppstått, bærer han selv ansvar for. Det er et poeng å få vite når han informerte statsministeren om den situasjonen som hadde oppstått i Entra.