En tydeligere statsminister

I dag samler statsminister Jens Stoltenberg pressen for å summere opp politikken siste halvår. Det blir ingen lystelig seanse. Det hjelper ikke så mye hva Stoltenberg vil si. Kommentatorene har alt gjort opp sin mening. Dagsavisen kaller det «en svart høst» og gir regjeringen karakteren 3. Dagbladet har omtrent den samme vurderingen. Jonas Gahr Støre kan glede seg over at han sammen med Hadia Tajik er den eneste av statsrådene som får terningkast fem. Glemt er tydeligvis vårens batalje om habilitet.

Det har lite for seg for Jens Stoltenberg å dvele ved det som har skjedd. Det beste Stoltenberg kan gjøre, er å rette blikket framover. Da må han markere tydeligere enn hva som har vært tilfelle i høst hva en regjering ledet av ham betyr. Han må sette foten ned for endringer i EØS-avtalen, for eksempel. Det ser ut til at både Sp og SV vil kjøre fram grunnleggende endringer i EØS-avtalen som en valgkampsak. Det kan godt være de vil vinne en og annen velger på det, men regjeringen kan ikke framstå som splittet i en slik sak. Ap har gjort det klart at de vil beholde EØS-avtalen som den er. Det er tydeligvis ikke nok. Det holder ikke at Ap sier seg positive til å utnytte bedre det handlingsrommet avtalen gir. Det er å holde partier og velgerne for narr. EØS-avtalen gir egentlig en handlingsfrihet lik null. Derfor bør Stoltenberg i dag bruke anledningen til å gjøre det tindrende klart at det ikke blir noen endringer i EØS-avtalen. Målgruppen for denne klargjøringen bør også være LO der skepsisen mot EØS-avtalen vokser i styrke.

Det er nødvendig med en slik tydeliggjøring fordi det kommer signaler fra EU om at de vil stramme inn på adgangen til å nedlegge veto, og de vil ha EØS-landene til å forplikte seg på å innføre EU- direktivene raskere. Det skal bli mindre, ikke større handlingsrom.

Det er tydelig og rakrygget å mene at EØS-avtalen skal sies opp. Det kan være EU også ønsker det etter hvert. Det avhenger av hvordan EU-utvikler seg. Storbritannia kan komme til å melde seg ut eller EU kan åpne for en modell med medlemsland som ikke er med i euroen. Hvis man går for en slik løsning, står EØS avtalen stå for fall. De mulige utviklingstrekkene i EU, bør Jens Stoltenberg si noe om. Det er mye som tyder på at det er den typen medlemskap som David Cameron ønsker, også Norge er best tjent med.

Jens Stoltenberg bør også skjære igjennom når det gjelder Norwegian og innleie av utenlandsk arbeidskraft. Dette er også en sak den ene rødgrønne etter den andre kaster seg på fordi de mener det handler om «sosial dumping». Regjeringen kan ikke hindre Norwegian å leie inn utenlandsk arbeidskraft på sine utenlandske ruter. Hvis de forsøker på det, vil de etablere seg i Sverige. Dette forstår Jens Stoltenberg. Det er like godt å skjære igjennom nå. Det blir enda mer bråk om han venter.

Jens Stoltenberg kan glede seg over meldingen fra KrF om at de ikke vil fremme mistillitsforslag etter 22.juli-skandalen. Da kommer denne saken til å bli håndterlig framover.

Mediene har denne uken skrevet at flere i den rødgrønne leir kan tenke seg å skifte ut SV med KrF. Det er lovlig seint å løfte fram det alternativet nå. KrF vil felle de rødgrønne og sette inn Erna Solberg som statsminister. De går ikke tilbake på det. Men dersom Ap legger kursen inn mot sentrum og gjentatte ganger faller på kne for KrF, er det ikke utenkelig å bygge en allianse med KrF utover i neste stortingsperiode. Dette vil selvsagt Stoltenberg ikke si noe som helst om i dag. Han vil snakke med glød om det rødgrønne alternativets fortreffelighet. Og det er Stoltenbergs eneste alternativ.