En støttende Helge Lund

I 2003 vurderte Ukeavisen Ledelse Helge Lund i serien «Toppsjefen». Da var han konsernsjef i Aker Kværner med Kjell Inge Røkke som styreleder. Han fikk ikke mer en 70,5 poeng av 100 mulige. Det gir ham en middels plassering. Han kom best ut på evne til omstilling og å skape resultater, kommunisere tydelig, vise beslutningskraft og bruke makt når det er nødvendig. Men han får ikke spesielt høy score på noen områder. Han har heller ingen spesielt svake sider. Helge Lund er en analytiker, er grundig, reflektert og rasjonell. Slik har vi lært han å kjenne også som sjef for Statoil. Lund snakker rolig, gjennomtenkt, balansert og kontrollert.

Kritikk

Det har blåst en del rundt Lund etter at Statoil overtok Hydros oljeaktivitet. Fagforeningen har vært kritiske til sikkerhetsarbeidet på plattformene. De kan nok ha et og annet viktig anliggende, men dette har også vært en interessekamp. I fjor sommer var det streik. Helge Lund fikk igjen kritikk for ikke å lytte til de ansatte og ta hensyn til deres legitime behov. Statoil har fått mye besk kritikk for oljesandprosjektet i Canada. Miljøbevegelsen har stadig høner å pukke med selskapet og kritiserer jevnlig Helge Lund for å være mer opptatt av lønnsomhet enn av klima og at han ikke er nok opptatt av å satse på fornybar energi. Så Helge Lund kan regnes blant de kontroversielle bedriftslederne i samfunnet, ikke på grunn av hans egen fremtreden og lederstil, men for meningene han forfekter. Helge Lund symboliserer olje- og gassindustrien på godt og ondt.

Det er den analytiske, velformulerte, noe distanserte Helge Lund som hele tiden står fram. Han er tallenes, strategienes og milliardenes mann.

Den siste uken har Helge Lund fått vist en ny side. Han har stort sett bare snakket om å støtte de ansatte som er berørt, og har jevnlig besøkt pårørendesenteret i Bergen. Helge Lund har tusen viktige ting å gjøre. Den siste uken har han vist at det viktigste er å være sammen med de som er hardest rammet av terrortragedien. Han har gitt uttrykk for at dette har vært tøft, at det har gjort sterkt inntrykk på ham og at han er opptatt av å formidle til de berørte at de gjør alt de kan. Han vil si det til dem gang på gang, og ikke overlate til andre å formidle dette.

Manuset klart

Når krisen inntreffer, er det en rolle toppsjefer går inn i. Manuset er ganske klart. De som gir råd er neppe i tvil om hva som er riktig å si og gjøre. Helge Lund har opptrådt slik mediene og opinionen forventer. Ingen ting av det Helge Lund har sagt har vært overraskende. Han har fylt rollen på en god måte. Han har fått vist «omsorgssiden» sin. Han har ikke vist seg som en ordets mester som har levert formuleringer som har bitt seg fast. Han har ikke latt følelsene slippe igjennom, men ingen har vært i tvil om at han er dypt berørt. Han opptrer med ekthet. Slik sett er det mer en rolle han stiger inn i.

Det er kombinasjonen av medfølelse og klokskap Helge Lund har representert den siste uken. Han framtrer som en sterk og dyktig sjef som formidler trygghet og plan mitt opp i utryggheten og kaoset.

Hadde vi vurdert Helge Lund som leder i dag, ville han sannsynligvis fått cirka 10 poeng høyere score. Han ville ha kommet langt bedre ut på «emosjonell intelligens, evne til nærhet og å komme godt ut av det med folk» og å «gi virksomheten et positivt omdømme i offentligheten».

Helge Lund vil nok si at han er den samme som for åtte år siden og vil neppe insistere på at han er blitt en mye bedre leder den siste uken. Men han blir oppfattet som bedre enn før. Hvem man er som leder er ikke en konstant størrelse. Det varierer ut fra hvilken situasjon en er i. Når noen skal bedømme en annen toppsjef, forteller en samtidig en god del om seg selv. Det er derfor folk kan vurdere en leder på høyst ulik måte på enkelte kriterier.

Den voldsomme oppsvingen i popularitet Jens Stoltenberg opplevde i ukene og månedene etter 22. juli 2011 ble ikke varig. Likevel har krisen 22. juli vært med på å prege det bildet vi har av Stoltenberg som leder.

Helge Lund er snart tilbake i en hverdag der han må fronte kontroversielle standpunkter. Fagforeningene kan igjen komme til å være kritiske til Helge Lunds lederstil. Men her må de være på vakt. Det bildet Helge Lund nå har tegnet av seg som leder, blir stående en stund.

Det er mediebildet vi nå snakker om. Det virkelige bildet av hvordan Helge Lund er som leder er det de som jobber tett på ham som kjenner. Lunds selvbilde er en tredje fasett. I hans tilfelle er det en klar sammenheng mellom selvbilde og virkelighetsbilde. Det gjør ham til en god leder. Mediebildene kommer og går. Det viktige er at Helge Lund har vist at han mestrer kriserollen utad på en måte som styrker både ham og selskapet.