Drømmefangeren

Det er alltid kjekt å reise til USA. Det må være grunnen til at en flokk norske toppolitikere for tiden oppholder seg i USA. Den offisielle grunnen til at de er der, er presidentvalget. Men er det noe som har lite relevans for norske politikere, så må det være innspurten av en amerikansk valgkamp, det som skjer på selve valgdagen og dagen derpå.

USA er vår viktigste allierte og Norge har alltid lagt stor vekt på å ha et godt samarbeid med USA. Landet har også stolte demokratiske tradisjoner og har opp igjennom historien vært et utstillingsvindu for toleranse og ytringsfrihet. Her fungerer det multikulturelle samfunn, og i vårt århundre har USA vært et lokomotiv for vekst i verdensøkonomien.

Senterpartiets nestleder, Ola Borten Moe, er av dem som er i USA. I en samtale med NRK minner han om de sterke demokratiske tradisjonene i USA og sier vi har mye å lære av amerikanerne.

Det er nå en gang slik at det er få land som er så ille at det ikke er noe som helst vi kan lære av dem. Men slik USA har utviklet seg, er det stadig mindre vi kan lære av når det gjelder demokrati og politisk styring. USA er et land som utvikler seg i feil retning. Slik sett kan vi lære hvordan politikk ikke skal drives.

Det er inderlig godt at ikke Mitt Romney vant valget. Det ville gjort vondt verre. Barack Obama har i det minste god vilje, men han skal få slite med å få USA på rett kjøl og hindre at de negative tendensene i USA forsterker seg.

VG presenterer i dag 12 sider om «drømmen som brast». Det er en god beskrivelse av dagens USA. «The American Dream» har falmet. Hvert er det nye millioner amerikanere som slutter å tro på den.

«Occupy Wall Street»-bevegelsen som har spredd seg til over 70 byer, gir håp. Den kan vokse seg sterk, samle seg om politiske krav og kreve en radikal omlegging av samfunnet. «We are the 99-percent», er deres slagord. De angriper den ene prosenten av USA befolkning som nå har hånd om 25 prosent av inntektsstrømmen og 40 prosent av formuen i landet. De blir stadig rikere, mens de fattige blir fattigere og stadig flere fra middelklassen havner blant de fattige. Nå lever over 20 millioner amerikanere i ekstrem fattigdom.

Antallet kriminelle øker. Fengslene er overfylte. Lovløsheten sprer seg som følge av at tilliten i samfunnet har smuldret bort. Makten rår.

Ved forrige valg var valgdeltagelsen for første gang siden 1924 under femti prosent. Sannsynligvis var det enda færre amerikanere som stemte i går. Når valgdeltagelsen er så lav, svekker det politikkens legitimert. Folk lar være å stemme fordi de opplever at det ikke har særlig betydning. De konsentrerer seg om å gjøre det beste ut av sin egen situasjon.

I økende grad er det de rike som har den politiske makten i USA.Det er de rike som gjør karriere i amerikansk politikk. De fleste amerikanske senatorene hører til blant den ene prosenten som er styrtrike sammenliknet med resten av befolkningen.Det er grenser for hvor langt de vil strekke seg for å miste de millionene eller milliardene de rår over. Det er også slik at de som gir millioner til en kandidats valgkamp, forventer at kandidaten tar rimelig hensyn til deres interesser. 

Det er pengemakten som styrer USA. I et slikt perspektiv er det godt gjort av Obama å vise vilje til å beskatte de rikeste noe hardere og i det minste sikre de fattigste helsehjelp.

Obama har mye god vilje, men det er begrenset hva han vil få Kongressen med på. Derfor er det mest sannsynlige at pengemakten får et stadig sterkere grep om amerikansk politikk, at det blir flere fattige og at den lille flokken rike blir enda rikere. På denne måten beredes grunnen for et sosial opprør som vil true stabiliteten i samfunnet.

Barack Obama må ta grep for å få vekst i økonomien igjen. Samtidig må ha kjempe som en løve for å hindre at de rike blir enda rikere. Det kan ikke utelukkes at Obama kan skaffe seg nok makt til å føre det amerikanske samfunnet inn på en ny vei. Det er gjerne etter at de er gjenvalgt da amerikanske presidentene setter alle kluter til og for alvor viser hva de duger til.