Diverse velferdsfeller

HNO har satt velferd på dagsordenen denne uken. Tema skal belyses på NHOs årskonferanse som avholdes i dag. Interessegrupper og politikere forsøke å finne sine vinklinger for å si noe fornuftig på velferdspolitikkens område. Frp kunne ikke la være å falle for fristelsen til å spille innvandringskortet. Robert Eriksson (Frp) er kledelig bekymret for velferden. Hans spareforslag er at innvandrere skal ha jobbet i landet en tid før de kan få legehjelp og trygd.

– Vi må sette krav til enten deltakelse i arbeidslivet eller en viss botid før man får fulle velferdsrettigheter, sa Eriksson til Dagbladet i går. Han viser til at de vurderer denne typen innstramninger i Danmark for tiden.

Selv om Høyre og Frp er enige om at de ikke skal gå i strupen på hverandre, men vise forståelse og vilje til samarbeid, er det dog grenser. Thorbjørn Røe Isachsen (H) som sitter sammen med Eriksson i Stortingets arbeids- og sosialkomité, sier på en pen måte i Dagbladet i dag at han Frp-kollega er ute på jordet.

– Dette er noe jeg umiddelbart ikke jubler over, sier Isachsen. Slik kan det også sies.

De rødgrønne slakter selvsagt forslaget. Anette Trettebergstuen (Ap) kaller det en «hårreisende skivebom». Med rette peker hun på at dette vil øke fattigdommen i samfunnet.

Robert Eriksson sier han ikke mener at vi skal la «folk ligge å dø i grøfta». Det var da godt å høre. Men han mener vel da at innvandrere som blir syke bare får ha det så godt dersom de ikke har vært i landet mer enn et år, for eksempel. Vil han pålegge leger å avvise innvandrere eller vil han ansette statlige byråkrater som skal ta stilling til hvem som skal få hjelp?

Dersom innvandrer ikke skal få trygd eller legehjelp, kan vi like godt opprette en slum i Oslo med en gang.

Når Robert Eriksson får tenkt seg om, vil han innse at han er på ville veier med denne typen stigmatisering av innvandrere. Vi har forstått at Frp vil kjempe for en strengest mulig innvandringspolitikk. Vi har merket oss at Frp vil stille strengere krav til innvandrere og at en er opptatt av at de må forholde seg til norsk kultur og tradisjon. Det bryter imidlertid med norsk kultur og tradisjon å nekte mennesker legehjelp.

Vi får se hva som kan komme fram på NHOs konferanse i løpet av dagen. Denne gangen har NHO klart å erte på seg representanter fra de rødgrønne bare ved tema de har valgt. Representanter fra Senterungdommen, AUF og Sosialistisk Ungdom advarer i Dagsavisen i dag mor å gå i «NHO-fella». De mener NHO angriper deres generasjon og hevder at det ikke stemmer at unge sluntrer unna arbeidslivet. HNOs premisser er feil. Folk vil arbeide. Det samme sier Magnus Marsdal i Manifest analyse til NRK i dag. Det samme er budskapet i en kronikk Asbjørn Wahl, daglig leder i Velferdsstaten, har skrevet i Dagbladet.

VG skriver i dag at et utvalg som regjeringen har nedsatt, foreslår å gi ansatte i kommunene 365 egenmeldingsdager i året. De prøver ut denne modellen i Mandal, og erfaringene skal være gode. Det blir ikke mer fravær av det. Kolbjørn Almlid, som har ledet utvalget, sier de i første omgang anbefaler at denne modellen prøves ut i flere kommuner.

Det spørs om dette er en modell som er realistisk å innføre på bred basis i arbeidslivet. Modellen baserer seg på at folk vil jobbe og ikke være hjemme. I praksis er det langt på vei at den enkelte bestemmer selv om man er syk eller ikke. Regjeringens planer for å få ned sykefraværet, preges ikke av denne typen selvbestemmelse. Jens Stoltenberg ga i alle fall helt andre signaler for vel et år siden da han tok til orde for strengere legepraksis for å få ned sykefraværet. Han møtte for stor motstand. Vi endte vi opp med en IA-avtale med få endringer.