Diesen vingeklippes

I dag har både Forsvaret og Forsvarsdepartementet hvert sitt informasjonsapparat. Nå slås de sammen og underlegges forsvarsministeren. Det betyr at Forsvaret ikke lenger får egne folk som har som oppgave å fremme Forsvarets syn på og vurderinger av aktuelle spørsmål. I klartekst betyr det at all kommunikasjon om forsvarsspørsmål underlegges sterkere politisk kontroll. Det betyr selvsagt ikke at Sverre Diesen eller andre toppsjefer ikke skal delta i den offentlige debatt.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier til VG at hun gjør dette for å styrke kommunikasjonen utad og innad.

- Det er ingen vingeklipping av forsvarssjefen, men en samling av ressursene. Vi skal ha en dialog om gjennomføringen, og meningen er at forsvarssjefens særskilte behov for kommunikasjon av sitt budskap som fagsjef skal ivaretas, sier Strøm-Erichsen.

Hvis det var så enkelt, hvorfor er da så mange skeptiske? VG mener å vite at statsrådens planer har ført til meget sterke reaksjoner i Forsvarets ledelse. Lederen av forsvarskomiteen på Stortinget, Jan Petersen (H), mener forsvarssjefen bør ha en egen informasjonsstab. Lederen av Befalets fellesforbund, Didrik Coucheron, karakteriserer det hele som et sensurforsøk og Peter A. Moe, leder av Norges Offisersforbund, mener det som det legges opp til er uklokt.

Dette er ingen bagatell, bare et effektiviseringstiltak, slik Strøm-Erichsen fremstiller det. Den politiske ledelse i flere departementer er opptatt av at man skal følge den vedtatte linjen i kommunikasjonen. Trond Giske har gått lignende runder i Kulturdepartementet. Der endringen som er skjedd er mest påfallende, er innen helseforetakene. Når Bente Mikkelsen, leder for Helse Sør-Øst, uttaler seg, er det omtrent som å høre Sylvia Brustad. Det virker som om jobben er å passe på at man ikke sier noe som den politiske ledelse ikke liker.

Etter at Sverre Disen holder foredrag kan forsvarsministeren måtte drive med brannslukking flere dager etterpå. Diesen sier rett ut at landet kan få det forsvaret politikerne vil ha. Men økes ikke bevilgningene, blir forsvarsevnen sakte, men sikkert bygget ned. Da blir det nedlegginger av forlegninger både her og der, og marinefartøy blir skrotet fordi det ikke er midler til å bruke dem.

Kontant og klart. Da vet vi hva det handler om.

Når det gjelder sykehusene lyder det fra toppledelse noe om at «budsjettene skal holdes, ikke gå ut over pasientene, ytterlige effektivisering, være trygg på at ingen blir skadelidende, ligger fast at vi skal prioritere den og den, har bedt sykehusene se nærmere på …» Dette er ikke lett å bli klok på, det er mye ull. Før skrek avdelingsdirektører og sykehusdirektøren ut hver høst om hvor ille det ville bli dersom man ikke fikk økte bevilgninger. Nå har vi nådd den andre ytterligheten.

Sjefen for Ullevål sykehus, Tove Strand, sitter såpass langt nede i systemet at hun for to uker siden våget å si rett ut til Dagbladet det vil gå ut over pasientene når man skal kutte 300 millioner kroner.

Det hadde vært mye enklere for Anne-Grete Strøm Erichsen om Sverre Diesen hadde blitt like politisk underdanig som Bente Mikkelsen. Sylvia Brustad tør nok ikke tenke på hvordan det ville blitt dersom Mikkelsen og de andre sjefene for helseforetakene hadde begynte å agere som Sverre Diesen.

Sverre Diesen lar nok få høre fra seg igjen. Det er sjefer av Diesens støpning Forsvaret trenger. Hans oppgave er å få politikerne til å bestemme seg og ta ansvar for konsekvensene av det de velger. Vi hadde trengt noen «diesener» i helsevesenet for å få skjerpet konfliktene og de strategiske valgene.