Det evige habilitetshysteriet

Nå var vi i gang med en viktig diskusjon om styring, ledelse, organisering og kultur i offentlig sektor i forlengelse av 22. juli-kommisjonens rapport. Nå sporer VG og opposisjonen av igjen. Vi får servert den gamle suppa om habilitet enda en gang. Det er justisminister Grete Faremo som er i vinden. Tor Saglie, som nå fungerer som departementsråd i Justisdepartementet, har søkt stillingen. Han ligger ti hestehoder foran de andre tre søkerne når det gjelder kvalifikasjoner. Spørsmålet er om Grete Faremo er inhabil i forhold til ham.

Om Saglie er medlem av Ap, kjenner vi ikke til. Men det er ikke det som er problemet. Han er nemlig gift med Tove Strand som har vært statsråd for Ap. Strand og Faremo er gode venner og møtes i et kvinnenettverk. Opposisjonen krever nå at Faremo får avklart sin habilitet. De må følgelig lure på om det ikke er slik at man kan bli inhabil i forhold til en søker til en stilling fordi en kjenner godt kona til den som søker.

Bestevenner

I følge habilitetsreglene er det relasjonen mellom beslutningstaker og den som kan tenkes å få fordel av en beslutning det handler om. Ektefeller spiller ingen rolle. Hvis Faremo og Strand hadde operert som to erteris, som stadig vanket sammen, besøkte hverandre hjemme og alle visste de var bestevenner, da kunne en kanskje, for å være på den sikre, siden fått avklart sin habilitet.

Faremo har så langt ikke tatt seg bryet med å kommentere saken. Hun har nøyd seg med å meddele via sin informasjonsrådgiver at hun er habil i forhold til Saglie. Ferdig med det. Hun kunne selvsagt snudd på flisa og erklært seg inhabil. Det gjorde hun i forhold til Øystein Mæland. Han var vitterlig en venn, men heller ikke her konkluderte lovavdelingen med at hun var inhabil.

Saglie blir ansatt selv om Faremo skulle ombestemme seg. Selvsagt skal en statsråd få den departementsråden en vil ha. Hva slags lederskap skulle det være at man prakker på en statsråd en høyre hånd statsråden ikke selv mener er den beste. Har man bakgrunn i næringslivet kan en ikke forestille seg den tanken at en administrerende direktør ikke skulle ha full styring med hvem som skal være ens høyre hånd.

Grete Faremo er i gang med sitt livs største lederoppgave. Hun skal rydde opp og «bevise» i løpet av kort tid at beredskapen er på plass og at det 22. juli-kommisjonen foreslår, er iverksatt. Hun mener Saglie er mannen. Faglig sette er han definitivt på øverste hylle. Han har undervist på universitetet, vært universitetsdirektør, departementsråd i Kommunaldepartementet og direktør for Nav. Hun har sett ham på nært hold siden mai i år fungere i den stillingen han nå søker. Trine Skei Grande (V) sier til VG at det er «rimelig fantasiløst å plukke enda en rådgiver fra egen krets». Hun har jo for så vidt rett i at Faremo ikke er blant regjeringen mest fantasifulle. Men det virker da som hun er effektiv med å rydde unna og få på plass de beste. Det er det som teller.

Formalismen

Faremo kan selvsagt hengi seg til formalismen og be Justisdepartementet avklare om hun er inhabil. Alle vet at hun ikke er det. Alt tyder på at hun ikke vil bry seg. Opposisjonen blir muligens provosert av at en statsråd oppfører seg som en toåring som ikke vil sitte på potte. Da kan de gjøre som i Jonas Gahr Støres tilfelle, reise en kontrollsak. Såpass på jordet er neppe herrene Anders Anundsen (Frp) og Per Kristian Foss i Kontroll- og konstitusjonskomiteen (H). Dette ville vært gefundens fressen for mediene, men det kunne også påkalt interesse fra internasjonal presse som nok ville klødd seg i hodet og spurt hva som foregår i dette landet.

Hvis VG vil ha mer ut av denne saken, kan de ringe professor Petter Gottschalk som sikkert vil ta opp sin gamle ide om at det burde vært mulig å etterforske statsråder. Hvis Faremo ikke vil svare, kunne kun blitt innkalt til «Etterforskningsorganet for politikere» med alle fullmakter.

Mediene operer ikke bare med «juridisk habilitet». De har også funnet på noe som kalles «politisk habilitet». Det betyr at politikere ikke bør gi mediene grunn til oppslag om at en relasjon kan være for tett. Dette har den nye bistandsministeren, Heikki Holmås, tatt til seg. Han ba Justisdepartementet vurdere om han var inhabil i forhold til Erik Solheim. Saken var at han i flere tilfeller har vært alvorlig uenig med Solheim, og han har følt at Solheim har vært etter ham. Solheim ba Holmås trekke seg i striden med Audun Lysbakken om hvem som skulle overta som partileder. Holmås lurte på om han måtte fratre møtet i regjeringen da de skulle ansette ny FN-ambassadør.Solheim var jo en av søkerne. Det var jo en sak Jonas Gahr Støre håndterte, men allikevel. Etter Lysbakken er det jo fint for SV å ha en som er flinkest i klassen når det gjelder habilitetssjekk.

Denne saken viser at habilitetshysteriet har tatt overhånd. Selvsagt var ikke Holmås inhabil i forhold til Erik Solheim. Innad i Ap er det så mange som har kranglet med hverandre at Justisdepartementet måtte ansatt en håndfull flere jurister om alle krangler av denne typen skulle blitt habilitetssjekket.

Den som har grepet lengts ned i posen med utrolige forslag, er Per Sandberg (Frp). Han foreslo i forrige uke at Justisdepartementet skulle kartlegge alle relasjoner i det øverste siktet i statsforvaltningen. Da kunne en være føre var med hensyn til å sjekke habiliteter. Nytt av uken er at også ektefeller må inn i oversikten. Tidligere ektefeller hører muligens også med. Og for å være på den helt sikre siden, bør en jo også få med barn, tanter og onkler og deres ektefeller og samboere. Onkelproblematikken var jo oppe i forbindelse med 22.juli kommisjonen. Om Frp komme til makten neste høst, er dette garantert noe ikke Sandberg kommer til å følge opp