Der kom mediemomsen
I går gjorde VG det klart at de kan leve med at det blir åtte prosent moms på papiravisen hvis momsen på digitale varianter samtidig reduseres fra 25 til åtte prosent. VG hadde ikke sagt det hvis det ikke var klarert med Schibsted. Det gikk ikke mange timene før Mediebedriftenes Landsforening (MBL) gjorde det klart at de også kan godta åtte prosent mediemoms. Styret hadde drøftet saken før påske, men de hadde lagt seg på været med hensyn til å flagge sitt standpunkt. I går måtte de på banen.
Kombinasjonsprodukter
I forrige uke holdt kulturminister Anniken Huitfeldt foredrag på mediedagene i Bergen. Hun sa at hun hadde merket seg at MBL og avisorganisasjonene i forbindelse med høringen etter Mediestøtteutvalgets innstilling hadde uttalt at det viktigste var å beholde momsfritaket på aviser. Siden den tid hadde hun ikke hørt noe annet, sa Huitfeldt. Hun la seg i ventemodus vel vitende om at tiden jobbet for henne. Hadde hun gått inn for åtte prosent mediemoms da hun la fram forslaget til nye regler for pressestøtte, ville det blitt bråk. Istedenfor la hun fram et forslag til nytt regelverk som gjøre det enda mer krøkkete å operere med momsfritak på papir og 25 prosent moms på digitale produkter. Det selges stadig flere kombinasjonsprodukter. Det er nærmest kaos når det gjelder å beregne hvor mye moms det skal betale for diverse kombinasjonsløsninger. Enten må det lages et nytt regelverk eller så må det forenkles.
I mediehusene har en brukt kalkulatorene flittig de siste månedene. På kort sikt vil bransjen tape på at det blir åtte prosent moms på aviser. Det betyr at avisene i realitetene får en regning fra staten på 700 millioner. En del av regningen må de sende videre til kundene. Prisen vil øke. Med i regnestykket hører det også med det en vil vinne på at momsen på digitale inntekter vil blir redusert med 17 prosent. Det utgjør lite i år, men avisene regner med sterk økning i digitale inntekter framover. Om noen år vil åtte prosent mediemoms gi mer penger i kassa enn dagens momsfritak på papir og 25 prosent moms på digitale inntekter. I mellomtiden regner en med at regjeringen vil kompensere for bortfallet av momsfritaket på papir. Det er dette diskusjonen nå vil stå om.
Mediestøtteutvalget var delt på midten. Den ene delen gikk inn for åtte prosent avismoms og presenterte et opplegg der det staten fikk i økte momsinntekter skulle gå tilbake til avisene i form av diverse støttetiltak. På den måten skulle de fleste komme omtrent likt ut. Den andre delen av utvalget med alle mediebransjens representanter holdt knallhardt på momsfritak for papiraviser. Her var det ingen avvikere for den linjen medienes organisasjoner hadde trukket opp. Nå har MBL skiftet mening. Hva pressens medlemmer i utvalget nå mener, er det ingen som vet. Det er uinteressant. De kjempet den kampen i utvalget som de ble bedt om å kjempe. Så løp utviklingen forbi dem.
Klassekampen mot
Klassekampens redaktør, Bjørgulf Braanen, sier til Dagens Næringsliv at han er i mot moms på papiraviser. Han mener det er papiret som gir inntekter og at nettet er et gratismedium. Langt på vei er det riktig. Men Braanen må passe seg så han ikke får et svermerisk forhold til papiret. Det er en del som gjerne vil lese papirutgaven av Klassekampen på mobil, nettbrett eller PC. Kostnadene med å legge til rette for dette er på vei ned. Det tar nok ikke lang tid før selv papirglade Braanen står fram i en egenannonse og forteller om Klassekampens digitale nyvinning.
Klassekampen kan ellers regne med at staten ikke skal beholde alle de 700 millionene de får inn i økte skatteinntekter ved å pålegge avisene åtte prosent moms. Klassekampen vil få noen av dem. Sannsynligvis vil det skje ved at pressestøtten øker etter den modellen som er foreslått.
Klassekampen har opplagsframgang og er i balanse. Åtte prosent avismoms vil ikke ta knekken på avisen. De har dessuten kapitalsterke eiere. Det er verre for Dagsavisen som sliter både med underskudd og opplagsnedgang. Regjeringen snakker om at det skal innføres et tak på pressestøtte til en publikasjon. Blir det taket satt for lavt, blir det kroken på døra for Dagsavisen slik vi kjenner avisen.
Redaktøren for VGs digitale tjenester, Espen Egil Hansen, sier han forventer at VG får refundert fra staten store deler av det det åtte prosent moms vil utgjøre for dem. MBL ser også ut til å forvente det. Det spørs om ikke optimismen er vel stor. MBL kan regne med at regjeringen er langt mer opptatt av å sikre at økt moms ikke tar knekken på Klassekampen enn å bidra til at VG kan beholde sitt pene overskudd på dagens nivå. VG kommer garantert til å bli skuffet når statsbudsjettet med avismoms legges fram.
Når en innfører åtte prosent moms på aviser, bør Anniken Huitfeldt ta grep også når det gjelder bøker og ukeblad. Alle medieprodukter bør få åtte prosent moms. I bokbransjen har en noe av den samme diskusjonen som i avisbransjen. Moms på bøker vil gi staten store inntekter. Noe av dette bør de pløye tilbake til bransjen i form av økte bevilgninger til eksiterende og nye støtteordninger.