Den rødgrønne oppløsning

Petter Northug vinner ikke som han pleier for tiden. Det tar han usedvanlig pent til ham å være. Ingen fare, sier han til mediene. Og alle tror han fortsatt er best når det gjelder. Bare vent til VM. Da skal han gjøre rent bord.

Jens Stoltenberg vil også ha oss til å tro at han er best når det gjelder. Og når sant skal sies; ingen er bedre enn ham til å drive valgkamp. Det var Jens Stoltenberg og Ap som vant valget i 2009 og berget de rødgrønne. Men Stoltenberg må forholde seg til det snart må letes med lupe for å finne folk som tror han blir en rødgrønn vinner igjen. Han har allerede fått taperstempelet festet på seg.

Internasjonalt format

Tirsdag før jul holdt han pressekonferanse og la ut om hvor fortreffelig regjerings politikk er. Han har holdt nyttårstale og gitt diverse lange intervjuer om at det står bra til med folk og fedreland. Igjen imponerte han på NHOs årskonferanse. Han har imponerende med kunnskaper og er i ferd med å bli blant de som regnes med i internasjonal politikk. På Debatten i går sto han fram som en tydelig leder for regjeringen. Ingen er i tvil om at han er sjefen. «Refs» til Trond Giske for å ha brutt med Soria Moria med sitt utspill om formuesskatt, fungerer fint når de gjøres med et glimt i øyet og en replikk som utløser latter blant tilhørerne. Stoltenberg har neppe så mye imot at Giske med Roar Flåthen på slep har gitt nytt liv til debatten om formuesskatt.

Stoltenberg må imidlertid ta inn over seg at velgerne vender tommelen ned for den regjeringen han nå er sjef for. Høyre, Frp og Ap er omtrent like store i gjennomsnittet av meningsmålingene i desember. SV og Sp ligger i stabilt sideleie i pluss minus fem prosent. Det finnes ikke den småprofet i landet som tror SV eller Sp kan klare å finne på noe som gjør at de skulle tiltrekke seg nevneverdig flere velgere. Om Jens Stoltenberg skulle gjøre ny gnistrende valgkamp i 2013, vil det ikke være nok til at de rødgrønne får flertall. Slik det nå ligger an, får Frp og Høyre flertall alene.

Ta grep tidlig nok

Ingen vet om det vil ende slik. Det handler om sannsynlighet som det må tas hensyn til når en skal legge en strategi for å beholde makt. Målet for Ap er å regjere. Det er en leders fremste plikt å ta grep tidlig nok til at en sikre at eget parti beholder sin posisjon.

De rødgrønne kommer til i fortsette i 2011 på samme måte som de har gjort i 2010. Det er å lure seg selv å tro noe annet. Sannsynligvis blir det interne blodtrykket enda høyere. De er ikke i stand til stampe en ny politikk på beina. Det hjelper fint lite med den slags kosmetiske utskiftninger som skifte av statsråder vil være. Det er ikke statsrådene eller partiene enkeltvis det er noe galt med. Det er den rødgrønne konstellasjonen. Slitasjen er blitt for sterk. Se heller på tiden som ligger bak. Seks år er imponerende. Prøven er bestått. Nå fungerer det for dårlig. Jens Stoltenberg har muligheten for å komme opp med noe bedre.

Stoltenberg er opptatt av å opptre ryddig, forutsigbar og er lojal i forhold til sine regjeringspartnere. Han gjør imidlertid en feil dersom har ser på sin regjering som et skjebnefellesskap. Sjansene for å kunne regjere er større om han tar et brudd med SV og Sp nå.

Sentrum er dødt

Sentrum er dødt. De blå er i vinden. Jens Stoltenbergs mulighet er å posisjonere seg som en sentrumsorientert regjeringssjef. Han trenger tid på å orientere seg mot sentrum i håp om at KrF, og helst Venstre, kan komme til å foretrekke ham selv ved regjeringsbordet fremfor Erna Solberg og Siv Jensen.

SV og Sp kan også ha fordeler av å slippe regjeringsåket. Det gir mer vitalitet å kunne kjøre fram egne saker og slippe å svelge de kameler som storebror Ap setter fram for dem. Det kan være de rødgrønne samlet sett gjør det bedre ved å løse opp de stramme båndene de i dag har knyttet rundt seg.

Ledelse handler noen ganger om å ta sjanser for å skape nye konstellasjoner og muligheter. Jens Stoltenberg bør våge å miste det han har, for å kunne oppnå mer på sikt.

Nå gjelder det å finne en god sak å bryte på. Tom Berntzen og Hans Geelmuyden tar feil når de tror regjeringen bryter sammen på grunn av at det blir konkludert med om Sp har brutt bokføringsloven. Det er slett ikke sikkert Liv Signe Navarsete gjøres personlig ansvarlig strafferettslig sett. Sp vil ikke bryte på en slik sak. Denne saken vil de ordne på kammerset, selv om det skulle ende med at Navarsete trekker seg.

Oljeboring i Lofoten er den beste saken å bryte på både for Ap og SV. Sp vil ha mest å tjene på et brudd på lokalsykehusene. Det vil Ap ha særdeles lite å tjene på. Rovdyr er en for liten sak. EU-direktiver er de enige om at de skal være uenige om. Hardangermastene finner de en løsning på.