De rødgrønnes lakselus
Opposisjonen krever nå klare svar fra fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen på spørsmålet om hvordan hun har tenkt å vinne kampen mot lakselusa. Hele oppdrettsnæringen er på vei mot undergangen, sier KrFs næringspolitiske talsmann, Rigmor Andersen Eide, til Dagens Næringsliv i dag. Chile er et skrekkens eksempel på hvordan det kan gå dersom myndighetene ikke sørger for effektive tiltak mot at lakselusen sprer seg.
Lakselusenes herjinger har økt de siste årene. Fiskeriministeren har krevd at næringen må ta kontroll over situasjonen og gjort det klart at det ikke blir snakk om å øke kapasiteten før lakselusa er drevet tilbake. Det pågår en slags stillingskrig der lusa og oppdretterne vinner slag annenhver gang.
Den som satte ny fart i debatten denne uken, var sjefen for Direktoratet for naturforvaltning, Janne Sollie. Hun sier rett ut at 50 prosent av oppdrettslaksen bør slaktes ned for å få kontroll på lusa. Slike uttalelser får oppdretterne drukningsfornemmelser av. Men ikke nok med det. Sollie ga også støtte til miljøkriger Kurt Oddekalv. Hun mener han har rett i mye av det han sier om lakselusens herjinger. Den er skadelig og kan være dødelig for laks og sjøørret. Det er villaksen og sjøørreten Sollie er satt til å passe på. Det er miljøvernminister Erik Solheim som er hennes sjef, ikke fiskeriminister Berg-Hansen.
Dundrer løs
Det er bra at ledere for direktorater gir til kjenne sine faglige vurderinger. Når Sollie velger å dundre løs slik hun gjør, må vi kunne forvente at hun har gjort leksen sin skikkelig. I går påsto hun at Havforskningsinstituttet hadde sagt at opptil 90 prosent av oppdrettslaksen burde slaktes ned. Det avviste instituttet. Da var det Vetrinærinstituttet, sier hun til DN i dag. Men også de avviser at det har uttalt dette. «Da må jeg ha misforstått», sier hun. Dette er pinlig. Det etterlater et spørsmål om det kan være mer hun har misforstått.
Ketil Solvik Olsen (Frp) mener miljøvernminister Erik Solheim enten må be Sollie gå stillere i dørene eller komme til Stortinget å forklare seg.
«Det kan ikke være sånn at byråkratene kommer med politisk spissede standpunkter i mediene, mens Stortinget ikke hører et pip», sier Solvik Olsen til DN.
Lisbeth Berg-Hansen vil ikke kommentere Janne Sollies utspill. Hun minner om at det er Mattilsynet som har tilsynsmyndigheten som skal påse at lakselusen ikke brer om seg. De har også hjemmel for å pålegge nedslakting.
Uholdbar situasjon
Det har oppstått en uholdbar situasjon. Det er nødvendig at fiskeriministeren og miljøvernministeren finner ut av hva som er regjeringens syn og møter Stortinget.
Det er en interessemotsetning mellom laksenæringen og de som er opptatt at det må være mulig å fiske like mye laks og ørret i elvene som tidligere. Norsk laks er en milliardindustri i problemer. Her er det mange som er på tuppa. Det skal lite til før næringen slår hardt tilbake. Det har Kurt Oddekalv fått merke. Oddekalv er blitt fremstilt som en rabiat raring som en bare kan vende det døve øret til. Om han ikke er blitt gjort til en folkefiende, er han i alle fall utropt til en «næringsfiende». Dette har Oddekalv delvis lagt opp til seg. Det finnes bare store bokstaver i hans vokabular, og han benytter knapt andre virkemidler enn provokasjoner. Men han har greie på det han snakker om, sier Janne Sollie. Støtten er gull verd for Oddekalv som holdt på å gå konkurs med sitt miljøheimevern for noen uker siden.
Oddekalv hevder at lakseindustrien har så stor makt at de klarer å forhindre at myndighetene tar kontroll med den situasjonen som er oppstått. Slike påstander er umulige å avkrefte eller bekrefte. Næringen burde selv se faren for at de kan drive seg selv mot undergangen ved ikke å få satt en stopper for lakselusen. Næringen har den kompetansen som skal til for å løse problemene. Det skulle ikke være behov for at myndighetene må pålegge en hel næring å slakte ned. De oppdrettsanleggene hvor problemene med lakselus er størst, må ta tøffere virkemidler i bruk. Klokken er fem på tolv. Det er like før myndighetene ikke tar sjansen på ikke å gripe inn med hardere virkemidler.