De rødgrønne taleskriverne

Det er ikke bare Åslaug Haga som anstrenger seg for å få inn sine folk på viktige poster i sitt departement. I dag skriver VG at kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) oppfordret tidligere Ny Tid-redaktør Martine Aurdal til å søke jobb som taleskriver. Da hun ikke fikk jobben, opprettet han et vikariat for henne. Men Aurdal takket nei til engasjementet på seks måneder.

Nå har ikke Aurdal vært medlem av SV, men hun har vært redaktør i Ny Tid og markert som seg en radikal talskvinne for standpunkter som Solhjell deler. Ny Tid er ikke lenger en SV-avis, men det var det Aurdal står for, som var viktig for Solhjell.

Solhjell kunne imidlertid trøste seg med at jobben i byråkratiet som politisk taleskriver gikk til Ulrikke Linge, som var informasjonsrådgiver i SVs stortingsgruppe. Solhjell avviser at han ikke gikk over grensen da han som statsråd grep inn i ansettelsen av stillinger i det politisk nøytrale embetsverket: - Jeg mener det er legitimt å gjøre folk oppmerksom på stillinger for å skaffe kvalifiserte søkere. Jeg involverte meg ikke i selve ansettelsesprosessen, sier han til VG. Når Aurdal ble tilbud et engasjement, var det ikke opprettet for henne. Stillingen ble laget fordi det var behov for en styrking av funksjonen, sier han. Det er som å høre Åslaug Haga snakke om Eli Arnstad. Solhjell kan videre forteller at han også har oppfordret to andre SV-ere til å søke jobb i departementet. En av dem kjenner han privat og har privat omgang med. Det er greit. Det er ikke ulovlig å oppfordre.

I går fikk vi vite at Åslaug Haga skar igjennom og ansatte en Morten Søberg, en Sp-rådgiver, som taleskriver da hun var i Kommunaldepartementet. Det var en omstridt avgjørelse.

En statsråd skal være en sterk leder. Departementet skal iverksette statsrådens beslutninger og drive saksbehandling i tråd med styringssignaler og retningslinjer fra den politiske ledelse og gjeldende lover og regler. En embetsmann eller en byråkrat skal med liv og sjel kunne iverksette SV-politikk den ene uken og Frp-politikk den andre dersom det blir et regjeringsskifte. Byråkratiet består, politikerne kommer og går. Skal dette systemet fungere etter forutsetningene, må de som ansettes i byråkratiet ansettes ut fra faglige kriterier. Deres politiske sympatier skal ikke telle med. Åslaug Haga og Bård Vegard Solhjell bidrar til å forkludre skillelinjene mellom politiske ledelse og embetsverk. Personen kommer først, deretter stillingen. Først Arnstad og Aurdal, deretter engasjement og feit konsulentkontrakt. Selvsagt kan de begrunne dette med at de her behov for forsterket innsats. Men da skal stillinger og oppdrag lyses ut.

Statsråder skal tale både hist og her. Det er ikke noe å si på at de trenger hjelp til å ordlegge seg. Noen av talene de holder er av meg faglig karakter. Andre ganger forventer tilhørerne at en statsråds tale skal dryppe av aktuell partipolitikk. Vi tviler ikke på at en flammende og nidkjær SV-er kan gi Solhjell bedre talehjelp enn en ihuga høyremann. I prinsippet skal det ikke være slik dersom man har en taleskriver i byråkratiet. I praksis er det i alle fall slik at politikere ønsker "sine folk" når det gjelder å uttrykk deres egen meninger. Dette taler for at mer taleskriving bør legges til den politiske ledelse. En mulighet er å gi statsrådene en politiske rådgiver til. En annen mulighet er å sette av noen hundre tusen hvert år til innkjøp av konsulenttjenester eller kortere engasjementer.

Hvis Bård Vegard Solhjell er overbevist om at Martine Aurdal er den som kunne gitt talene hans mer svung og gitt viktige innspill til den politiske ledelse, er det for galt at en statsråd ikke skal kunne ha så pass handlefrihet. Det kunne skapt med dynamikk om statsråden fikk større frihet til å hente inn politiske rådgivere som ikke måtte igjennom den byråkratiske ansettelseskverna.Det er ikke spøk. Morten Søberg har et bedre hode enn de fleste. Han har en doktorgrad i økonomi. Men kan han skrive? Han måtte ta en prøve i norsk i tillegg til ansettelsesintervjuet før han ble klarert. Han kan tydeligvis både regne og skrive. Men det store for Haga var at han i tillegg er Sper. Hvis det havner en Frper i statsrådsstolen kan vi være ganske sikre på at den nye statsråden ikke vil juble over at det er Hagas utvalgte som skal være taleskriver. Trøsten får være at det er andre skriveføre blant byråkratene. Kanskje det til og med er noen som med liv og lyst vil gå i gang med å skrive taler med Frp- vri. Det blir noe nytt.