De fattiges mann

Når det gjelder å omgi seg med pomp og prakt, er paven i Vatikanet i verdensklasse. Denne siden ved det å være pave virker det som den nye paven har null sans for. «Jeg tar bussen med gutta», svarte den nye paven da en staslig bil sto klar for å frakte ham tilbake til herberget hvor kardinalene bodde under konklavet. Med «gutta» mente han de andre kardinalene.

Humor

Paven har tydeligvis god humoristisk sans. Det viste han også under middagen etter han var blitt valgt. Da skålte de andre kardinalene for ham. Paven kvitterte med å si: «Måtte Gud tilgi dere.» Da gapskrattet kardinalene, forteller Timothy Dolan, erkebiskop i New York. Han kom med flere vittige kommentarer som slo godt an blant kardinalene.

Dette er ikke uvesentlig. Det er mye tungt alvor som omgir den katolske kirken. Krisene den nye paven må ta fatt i står i kø. Den nye paven er rede til å møte utfordringene med smil og godt humør. Han vil bidra til å skape god stemning. Det er viktig for en leder som skal håndtere mange tøffe konflikter.

Sannsynligvis vil vi få se en pave som også vil kunne opptre med humor i mediene. Hvis paven får flere hundre millioner katolikker i verden til å smile av sine uttalelser, vil det bidra til å levendegjøre hva troen betyr. Troen har med livets alvorlige sider å gjøre, men også med de lyse og lette. Den nye paven har vært opptatt av å formidle glede og tro på framtiden selv om han har virket blant mennesker som vet hva nederlag og håpløshet betyr.

Folkelig

Katolikken har fått en folkelig pave. Han hilste de jublende massene på Petersplassen i går kveld med å si «God kveld». Han var tydeligvis opptatt av å kommunisere med massene og markere at han var en av dem samtidig som han nå var blitt deres åndelige leder.

Er det noen som ikke har higet etter å bli pave, er det Jorge Mario Bergoglio. Det påstås at han var en meget aktuell kandidat ved forrige pavevalg. Denne gangen var han ikke blant dem som ble trukket fram i spekulasjonene. De fleste mente han var for gammel med sine 76 år. Men seniorsaken står tydeligvis sterkt i Den katolske kirken.

Bergoglio har virket mest i det stille, blant de fattige i Buenos Aires og ellers i Argentina. Han har ikke i det hele tatt vært opptatt av å markere sin opphøyde rolle som erkebiskop. Han ville helst at folk skulle kalle ham Mario. Han ville være de fattiges biskop. Denne profilen tar han nok med seg til Roma.

Asketisk

Som erkebiskop har han levd et enkelt, nærmest asketisk liv. Han har laget sin egen mat og bodd i en enkel leilighet. Det er mulig han akter å leve et enkelt liv også innenfor Vatikanets murer. Men rollen krever nok sitt. Tiden er en knapp ressurs for en mann som skal være leder for hundrevis av millioner mennesker. Han overlater nok til andre å skrelle potetene nå.

Han er den første ikke-europeeren i St. Peters stol. Det vil ha enorm betydning for Sør-Amerika at den nye paven kommer fra Argentina. Han har mulighet for å spille en politisk rolle som ambassadør for de fattige og som forkjemper for demokrati og menneskerettigheter i tillegg til å være et overhode for de mange millioner katolikker.

Praktiker

Bergoglio er en praktiker. Han tar neppe mål av seg til en omfattende reform av Den katolske kirken på det teologiske området. Men i praksis kan han vise holdninger som bereder veien for trosmessige endringer etter hvert.

Den nye paven har tatt navnet Frans, inspirert ev tiggermunken Frans av Assisi. Han har tatt et navn som hører til en annen orden enn den han selv høre til. På denne måten markerer han at han ønsker å være i dialog og strekker seg langt for å kunne framstå som en samlende lederskikkelse.