De enøyde økonomer

- Ansatte bør heller utnytte sin kompetanse til å ta maksimalt ut av lønn og andre goder fra bedriftene, enn å sitte i bedriftsstyrene og blande seg inn i - og tidvis motarbeide - virksomhetenes langsiktige strategier. Det sier førsteamanuensis ved avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ved Høgskolen i Østfold, Øystein Strøm, til Ukeavisen Ledelse i dag.

Han har nylig tatt en doktorgrad ved Handelshøyskolen BI om styrerepresentasjon i børsnoterte selskaper. Små styrer er mer lønnsomme for en virksomhet enn store, og styrer uten ansatterepresentasjon er mer lønnsomme enn styrer med, konkluderer han.

- Ansatte i styrene skaper problemer for den langsiktige verdiskapingen i bedriftene. De hindrer den frie bevegelsen av arbeidskraft og kapital, som er en forutsetning for best mulig lønnsomhet, sier Strøm. Fri flyt av kapital og arbeidskraft, er det beste, mener han.

De ansatte har i snart 40 år hatt rett til å være representert i bedriftens styre når bedriften har mer enn 30 ansatte. Det er ikke alle ansatte som er opptatt av å benytte den retten de har.

Strøm argumenterer for at det er eieren som bør bestemme uansett. Og slik er det i praksis. De ansatte kan derfor bli et gissel i styret. De drives inn i rollen som bremsekloss, og forfekter gjerne status quo fordi det er det tryggeste. Strøm mener det er en bedre strategi for ansatte i bedriftene å gå for å ta ut maksimalt av lønn og andre goder, i stedet for å ville sitte i styrene.

Dette er gammelt nytt. Slik ser verden ut når man kun har økonomens briller på. Det nye er at Strøm ser ut til å mene at det faktisk er mest lønnsomt at de ansatte holder seg unna styrene, at de faktiske i en del tilfeller fungerer som bremseklosser. Det får så være at Strøm argumenterer for at eieren må få lov til å være smalsporet, enøyd og ensidig opptatt av det som genererer størst profitt. Det påfallende er at han mener de ansatte også bør være like smalfokusert. Det skal egentlig bare handle om kroner og øre. La eierne og sjefene herje på. De vet best og er sanne kapitalister. Jobben vår er å kreve utbytte. Vi vil ha mest mulig inn på lønnskontoen. Omtrent slik vil Strøm at de ansatte skal tenke.

Eiere og ansatte i skjønn forening der det viktigste er mest mulig cash.

Vi tror ikke Strøm får de ansatte til å bli så ensporet. Arbeidsplassen er mer enn lønn og utbytte.

Det er bra at de ansatte representerer et korrektiv, en brems i forhold til en rendyrket fri flyt av kapital og arbeidskraft-tenkning. Vi tror det blir bedre omstillingsprosesser av det dersom ansatte er med i de organer som fatter tøffe beslutninger. Det er viktig at de ansatte blir hørt i prosessen helt fram til beslutning. Det tvinger styre og eiere til å forholde seg til den viktigste ressursen de har, de ansatte.

Det mangler heller ikke eksempler på at ansattes representanter i styrene er særdeles verdifulle styremedlemmer. Det er jo ikke lenger slik at ansatte kun sitter i styret med én interesse og ett oppdrag, nemlig å være imot alt alt ledelsen går inn for og som de mener de ansatte ikke er tjent med.

Det er kompetanse som gjelder i dag. Ansatte er i stadig mindre grad noe eieren kan styre med som de vil, mot å love mest mulig lønn. Ansatte har kompetanse som er deres, som bedriften ikke eier. I de fleste tilfeller vil eierne, kapitalmakten, være mest tjent med å ha tette relasjoner til de ansatte, kompetansemakten.

Men de ansatte må selvsagt akseptere at det er eierne som bestemmer til slutt. Ansatte kan komme til å tape mange slag, men det er bedre å være i styrerommet når det skjer og si ifra der og da, enn bare å skrike opp utenfor etterpå.

.