De beste trekker seg fra sykehusene

Åge Danielsen, sjefen for Rikshospitalet-Radiumhospitalet, er en høvding i norsk helsevesen. Nå vil Bente Mikkelsen, sjefen for Helse Sør-Øst, gi ham sparken. Det kan ikke hun gjøre på egen hånd, for hun sitter ikke i styret. Hun må få styrelederen og styret for sykehuset til å ta affære. Styreleder Ingar Pettersen vil ikke kommentere saken, men etter det både Aftenposten og Dagens Næringsliv erfarer, har Pettersen fått klar beskjed om å kvitte seg med Danielsen. Den slags pålegg vil ikke Pettersen ha noe av. Istedenfor valgte han selv å trekke seg. Nå får nestlederen i styret, Kristin Ørmen Johnsen, jobben med å fjerne Danielsen. Hvis de tør. Det er ikke utenkelig at flere i styret vil trekke seg.

Bakgrunnen for at de nå vil si takk og farvel til Danielsen, er at han satte i gang bygging av et nytt sykehotell uten å ha fått endelig godkjennelse fra Helse Sør-Øst. Styret og administrasjonen har vært enige om at et sykehotell vil gi store besparelser på sykehusdriften. Danielsen smidde mens jernet var varmt. Men prosjektet ble stoppet av Helse Sør-Øst den 3. januar. Det er neppe tvil om at Danielsen har gjort en formell feil.

Danielsen er ikke lett å skubbe seg på, hverken for politikere eller overordnede. Han er det nærmeste landets sykehus kommer Forsvarets Sverre Diesen. Danielsen sier ifra hva som er mulig å få til uten at det får uakseptable konsekvenser.

Han har sagt ifra til Helse Sør-Øst, og dermed til helseminister Sylvia Brustad, om at det ikke er mulig å få driften ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet i balanse. Grunnen er at 80 prosent av aktiviteten er innsatsfinansiert. Hvis aktiviteten reduseres, reduseres bevilgningene tilsvarende.

Når sykehusene ikke går i balanse, mener Danielsen det skyldes at man ikke får betalt det som det faktisk koster å foreta en operasjon eller behandling.

Å si at det ikke er mulig å gå i balanse, er nærmest en dødssynd. Slik skal man ikke si. Man skal si at man vil «vurdere nye tiltak og innsparinger uten at det går ut over pasientene». Det sier Sylvia Brustad og Bente Mikkelsen. Sykehusene går jo med dundrende underskudd hvert eneste år, men de sier de riktige tingene.

Danielsen opptrer ikke politisk korrekt. Derfor er han sårbar når han har gjort en feil som ville blitt tilgitt dersom han ellers var på linja. Slik er det med Sverre Diesen også. Han har ertet på seg mange politikere med sin usedvanlig direkte tale. Han skal ikke trå mye feil før han er ferdig.

Nå har Bente Mikkelsen og Sylvia Brustad lagt seg ut med Ingar Pettersen. Han er heller ingen hvem som helst. Han er ekspert på å sitte i offentlige sykehusstyrer. Det har han gjort i femten år. Han kan det politiske spillet og jobber som konsulent. Han vet hva som er mulig å få til med hensyn til omstillinger og strategiske grep.

Aps helsepolitiske talsmann, Jan Bøhler, er opprørt over at Inger Petersen har trukket seg. Han sier til Dagens Næringsliv at hans avgang er et varsku om at ikke alt er som det skal være i Helse Sør-Øst.

Da Helse Øst og Helse Vest ble slått sammen, var Siri Hatlen den mest aktuelle styrelederen, Hun ga beskjed om at hun ikke ville ha jobben, fordi ansvar og myndighet i forhold helseministeren var uklart. Det er det samme over hele linja.

Kjell Opseth trakk seg fra styret i Helse Førde fordi han mener styret ikke får mulighet til fatte vedtak som gjør at driften kan komme i balanse. Her står striden blant annet om lokale fødestuer. Helse Vest er enige med Helse Førde, men denne saken er blitt så betent at det har havnet hos Sylvia Brustad. Hvis et styre ikke har myndighet til å styre, synes ikke Opseth det er noe poeng å ha ansvar. Det samme kan Ingar Petersen si. Og Siri Hatlen - og en lang rekke særdeles kompetente personer som i løpet av de siste årene har trukket seg fra styrene i helseforetakene og sykehusene.

De rødgrønne lovet at det skulle bli bedre bare man fikk oppnevnt flere med politisk bakgrunn i styrene. Det har ikke blitt det spor bedre. Spør Opseth.

Fremdeles er det noen som sitter på kontoret og regner på at det burde være mulig å drive sykehusene billigere. Det er det, men da må det tas grep som helseministeren ikke orker å gå i bresjen for.

Olav Gunnar Ballo (SV) har våget å la være å gå rundt grøten. Vi må få færre lokalsykehus og en ny finansieringsordning, mener han. Problemet er at lokalsykehusene er verneverdige omtrent som de er i Soria Moria-erklæringen.