Dårlig skattesamvittighet

I sommer ble Per Ditlev-Simonsen og hans datter Cecilie avslørt som skattesnytere. De hadde arvet en hemmelig konto i Sveits som de med jevne mellomrom forsynte seg fra, uten at noe ble beskattet. Få dager etter at dette ble avslørt, måtte Ditlev-Simonsen ta av seg ordførerkjedet. Forståelig nok. Oslo kan ikke ha en ordfører som er skattesnyter. Det var ikke nok at han lovte å ordne opp i forholdet. Hydro og Cecilie Ditlev-Simonsen ble også enige om at det beste var at hun trakk seg fra stillingen som informasjonsdirektør og fikk med seg en solid sluttpakke.

Få ting er så galt at det ikke er godt for noe. I dag kan Aftenposten fortelle at det i høst er dukket opp 200 millioner kroner plassert i skatteparadiser. I fjor kom det kun tre personer til Oslo ligningskontor for å lette sin samvittighet. 1 2007 ble det registrert 56 tilståelser. Halvparten av disse er knyttet til skatteparadiser. De andre tilfellene dreier seg om boliger i utlandet som ikke er oppgitt og lignende forhold. I to saker dreier det seg om over 40 millioner, i to andre om over 30 millioner.

- Dette er oppsiktsvekkende, sier kontrollsjef Jan-Egil Kristiansen ved Oslo ligningskontor. Han er ikke i tvil om at det skyldes oppmerksomheten rundt Per Ditlev-Simonsens skattesynteri. Skattereglene er slik at det lønner seg å si ifra på eget initiativ. Da blir det minimalt med ekstraskatt. Hvis skattemyndighetene selv oppdager at man har lurt midler unna beskatning, blir det en straffeskatt på 60 prosent.

Det er forstemmende at politikere bidrar til å undergrave skattemoralen. Det er usolidarisk og et uttrykk for egoisme å snyte på skatten.

Vi kan forstå at noen faller for fristelsen, men det kan ikke forsvares. Det gjorde da heller ikke Per Ditlev-Simonsen. Han tok konsekvensen av sine handlinger. Nå er han ferdig med den saken.

Ingen bør gå rundt å tro man holder en moralsk standard over Ditlev-Simonsen. Det er ikke det det handler om. Ingen er feilfrie. Det vil være pinlig om de feil vi gjør skulle blitt offentliggjort i mediene. Men det er nå en gang slik at mennesker som regel har en lav bevissthet på enkelte områder der andre en krystallklare. En som passer på å oppgi hver krone til kemneren, kan rase av gårde i 90 km/t i en 50-sone eller opptre som den reneste rasist i forhold til innvandrere. Om det ene er mindre ille enn det andre, vil det være delte meninger om.

Det å være en samfunnsborger innebærer å betale skatt slik det er avtalt. Dette er ikke opp til den enkelte å vurdere hva det er rimelig å oppgi av inntekter, midler man rår over eller økonomiske fordeler man oppnår. Alt skal oppgis. Reglene er egentlig krystallklare.

Frp og Carl I. Hagen har gjentatte ganger uttalt seg om skatt som om det var et onde. Det er greit på mene at skattene bør være lavere og at reglene for hva som skal beskattes bør endres. Men så lenge vi har de reglene vi har, er det en borgers plikt å følge reglene.

Mye tyder på at Carl I. Hagen har sine skattesvin på skogen knyttet til den hemmelige reisekontoen han disponerte da han var leder for FrP. I så fall holder det ikke å si "vi var ikke klar over hvordan reglene var å forstå, vi skal betale tilbake". Har Hagen lurt milder unna beskatning, bør han be folket om unnskyldning. Det hører jo ingensteds hjemme at han som gjentatt ganger har snakket seg varm i kinnene om misbruk av offentlige midler, selv har gjort det han kritiserer andre for å gjøre.