Dagbladet versus VG

Dagbladet hevder at VG ulovlig har kopiert kildekoder knyttet til nettsamfunnet "Blink" og utviklet sin egen "VG Nettby". VG avviser påstandene. Dagens Næringsliv ruller i dag opp hva de mener har skjedd. Fredrik Kristiansen (26) var en drivende kraft i utviklingen av Blink som startet i 2002. Han mente han hadde gjort seg fortjent til "noe ekstra" for den pengemaskinen Blink hadde blitt, og presenterte et krav på 15 millioner. Da ville han fortsette i Dagbladet. Det ville ikke Dagbladet være med på, og Kristiansen sa takk for seg. Ifølge Dagbladet tok han samme dag som kravet ble avvist, kontakt med Torry Pedersen, sjefen for VG Nett. 14 september 2006 lanserte VG sin nettby. Kristiansen har endt opp med å eie 40 prosent av Nettby Community. Andelen hans anses nå å være verd over 30 millioner kroner. Dagbladet anklager Kristiansen for å ha forberedte konkurrerende virksomhet mens han var ansatt i avisen. Det er ulovlig. Han skal blant annet ha vist VG en testversjon av Nettby før han hadde sluttet i Dagbladet.

Mye tyder på at Dagbladet i det minste er utsatt for brudd på god forretningsskikk fra VGs side. Fredrik Kristiansen kjenner tydeligvis sin markedsverdi. Hvis de opplysninger som er kommet fram stemmer, vil Dagbladet stå sterkt i et krav om erstatning. Det går ikke an å posisjonere seg for et mulig brudd med arbeidsgiver ved å starte forberedelser til konkurrerende virksomhet. Det virker som om Dagbladet juridisk sett har en bedre sak mot Kristiansen enn de har i forhold til VG. Det er ikke forbudt å delvis kopiere eller videreutvikle andres ideer. Dette er kildekoder og patentbeskyttete rettigheter man har eiendomsretten over.

NettDenne saken viser hvor viktig det er å ha klare avtaler med sentrale medarbeidere som utvikler og vokter bedriftens unike kompetanse. Vi forstår godt at bedrifter ikke vil gå i gang med å skille ut egne selskaper for at nøkkelmedarbeidere skal kunne hente ut gevinst. Starter man i et vanlig ansettelsesforhold, har arbeidsgiver rett til å forvente at man skjøtter sitt ansvar som ansatt og viser lojalitet. Noe annet er det om det kan være lurt for å beholde nøkkelmedarbeidere å invitere de inn på eiersiden.

For å sikre seg at en bedrift ikke tappes for patentbeskyttet materielle eller sensitiv informasjon, må det utvikles kontrollrutiner. Medarbeidere som besitter kritisk kompetanse, må akseptere bestemmelser i sin arbeidsavtale som forhindrer at man kan slutte den ene dagen og gå over til konkurrenten den neste. Hvor omfattende karensbestemmelser skal være, må nødvendigvis variere. Bestemmelsen kan dog ikke være så omfattende at det i praksis låser en medarbeider til arbeidsgiver. Alle skal kunne søke seg en ny jobb. Arbeidsgiver kan ikke legge beslag på den kompetanse som er i hodet, men man kan forhindre at en ansatt får ta med seg mer enn det man har i hodet. Noen har fryktelig mye der. Det kan man glede seg over når man har medarbeideren hos seg, og gråte over når han eller hun slutter. Dette er nå en gang blitt slik at det viktigste, kunnskapen, den er det arbeidstaker, ikke arbeidsgiver som rår over.