Brustads pengesluk

Hvis regjeringen i år har tenkt å dele ut en medalje til statsansatte for særdeles lojal og konstruktiv opptreden i forhold til den politiske ledelse, bør Sylvia Brustad nominere administrerende direktør i for Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen. Hun kan fortelle at det ligger an til at helseforetaket får et underskudd på 1,4 milliarder i år. En kunne da forvente at Mikkelsen hadde sagt at bevilgningene må økes for at man skal komme i balanse. Slik har jo landets sykehusdirektører holdt på fra tidenes morgen. Men nei. Det kommer ikke er ord fra Mikkelsens munn om at politikerne ikke bevilger nok penger. Istedenfor tar hun selvkritikk i Dagbladet. Hun setter underskuddet i sammenheng med svak og delvis manglende planlegging og gjennomføringsevne. Vi vet det ikke, men vi regner med at Brustad umiddelbart sendte en SMS med "takk for kjempefin uttalelse til mediene".

Mikkelsen lover strammere budsjettdisiplin og lover at det ikke skal gå ut over pasientene. Slikt er liflig tale for alle i Helsedepartementet. Neste fredag kommer helseminister Sylvia Brustad til å si det samme. Da legges statsbudsjettet fram og Brustad vil peke på at bevilgningene til sykehusene er økt, at pasienter ikke trenger å bekymre seg og at hun forventer at ledelsen i helseforetakene sørger for at budsjettene holdes. Same procedure as last year.

Det skjer imidlertid hvert eneste år at helseforetakene samlet går med et par milliarder i underskudd. I seks år, siden helsereformen ble innført, har politikerne snakket om at man neste år forventer at budsjettet holdes. Og det er ikke slik at gjelden strykes. Staten forventer at sykehusene skal effektivisere driften så pass at det blir overskudd slik at man kan betale det man skylder.

Hvis det er noen som med en viss troverdighet kan snakke om at budsjettene skal holdes, er det Bente Mikkelsen. I fjor gikk Helse Øst med et overskudd på 400 millioner. Styreleder Siri Hatlen og Bente Mikkelsen har satt sin ære i å holde budsjettene. De andre helseforetakene er ikke like imponert. Helse Øst har fått høre at de har klart å komme i pluss fordi de har utsatt nødvendige investeringer og skjøvet oppgaver i Oslo over på andre. Helse Sør har slitt med til dels store overskudd hvert eneste år. I fjor ble det 600 millioner i minus.

I Helsedepartementet har en regnet med å spare 6-900 millioner kroner på å slå sammen Helse Sør og Helse Øst. Det skjedde fra 1 juli i år. Hvordan man da kan klare å gå med 1,4 milliarder i underskudd i år, er ikke lett å forstå. Noen fullgod forklaring er ikke offentliggjort.

Selvsagt er det mulig for et sykehus som andre virksomheter å gå i balanse. Da må en del lokalsykehus tappes for funksjoner, folk må reise lenger for å få behandling, køene må bli lengre og ikke alle kan få verdens beste behandling uansett hva som feiler dem. Det vil med andre ord gå ut over pasientene. Det er politiske selvmord å si det, selvsagt.

Så langt politikerne valgt å late som om det er mulig å drive sykehusene med de bevilgninger som blir gitt. Når det er sagt, må det også sies at mye kan gjøres bedre rundt om på landets sykehus. Ledelsen over hele linja kan skjerpe seg. Profesjonstenkningen bør mykes opp. "Produksjonslinjer" kan forbedres. Her har en mye å lære fra næringslivet. Politikerne må bare gi ledelsen lov å stramme inn og kutte dersom balanse er et ufravikelig krav.

Folk blir eldre - og flere blir syke. Det skal ikke spares på kronene nær sagt uansett hvor gammel man er. Og hver eneste dag gjør ny teknologi det mulig å behandle flere sykdommer - og man bare aksepterer det skyhøye prisen. Dette er den viktigste grunnen til underskuddene på sykehusene. Det ikke samsvar mellom bevilgningene og den medisinske hjelp folk forventer og krever.