Brustads milliardkamp
Siden 2002 har landets sykehus brukt 9,2 milliarder kroner mer enn Stortinget har bevilget. Det blir et nytt gigantunderskudd i år. Aftenposten skriver at det ligger an til at helseforetakene vil gå med 2,6 milliarder kroner i underskudd i 2007. Helse Sør-Øst noterer seg for det største underskuddet, rundt 1,6 milliarder.
De helseministrene vi har hatt siden 2002 har alle sagt det samme, flere ganger. Denne gangen lyder det slik fra helseminister Sylvia Brustad til Aftenposten:
- De store underskuddene er en uting, og jeg tar nå ytterligere grep for å få slutt på dette. Jeg mener det er udemokratisk at sykehusene bruker mer enn det Stortinget har stilt til disposisjon. Ingen sitter trygt.
Professor Tor Iversen ved Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo, mener det er systemet rundt sykehusfinansieringen som er problemet. Sykehusene kan ikke gå konkurs. Dermed blir underskuddene statens ansvar. Han mener dette er politisk mulig fordi samfunnets betalingsvilje for helsetjenester er så stor.
Administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, sier det store underskuddet har sammenheng med at de fikk mindre tilleggsbevilgninger enn de andre foretakene og at budsjettdisiplinen ikke har vært god nok i arbeidet med å fusjonere Helse Øst og Helse Sør.
Det er ingen grunn til å gjøre økonomistyring i sykehusene mer komplisert enn det er. Sykehusene kan klare å holde budsjetter selv om de er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Det vil ikke hjelpe om man organisere sykehusene ut fra et bestiller-leverer modell. Vi kan ikke organisere hele offentlig sektor på denne måten. Problemet for sykehusene er at politikerne, med helseminister Sylvia Brustad i spissen, ikke vil ta belastningen med å styre sykehusene i balanse. Hadde Sylvia Brustad gjort som Kristin Halvorsen, sagt at hun ville gå av statsråd i 2009 dersom sykehusene ikke ble drevet i balanse i 2008, hadde hun selvsagt greid det. Men hun ville blitt kvestet i offentligheten. Driftsbalanse i landets helseforetak er ingen vinnersak.
Hvis helseforetakene hadde hatt full frihet til å styre, ville de også klart balanse. Men gang på gang har vi sett at upopulære kutt ikke blir gjennomført, fordi de politiske omkostningene er for store.
Nå har Sylvia Brustad riktignok kommet med signaler om at hun akter å ta belastningen med å gjennomføre en sterkere funksjonsfordeling. Alle sykehus kan ikke levere alle tjenester. Det er penger å spare på at folk må reise litt lenger for å få mer spesialiserte tjenester. Men det blir gjerne mye skrik og skrål, og fakkeltog, dersom det skal skje vesentlige endringer i lokalsykehusene.
Vårt inntrykk er ellers at de ansatte løper fort nok i sykehuskorridorene. Og det mangler ikke på omstillinger i sykehusene. Sykehusene er underfinansiert i forhold til den medisinske hjelp befolkninger forventer og krever. Det må derfor sies tydeligere nei og ja fra politikernes side i budsjettprosessen. Vi er i ferd med å miste respekten for sykehusbudsjettene.
Det Sylvia Brustad ikke bør gjøre, er å skifte ut styremedlemmer i helseforetakene. Det er ikke der problemet ligger.