Borgerlig usikkerhet
Posisjonene foran høstens valg er nå gitt. Erna Solberg summerer det opp slik: Hun ønsker seg en regjering der alle de fire borgerlige partiene deltar. Hvis ikke det er mulig, ønsker hun å lede en regjering der tre partier er med. Det minst ønskelige alternativet er at Høyre må danne regjering alene.
Mer enn dette trenger ikke Erna Solberg si. Det er klart nok for velgerne.
Velgerne skjønner nok også at en stemme på Høyre, KrF, Venstre eller Frp betyr en stemme til Erna Solberg som statsminister.
Det er KrF som har minst grunn til å være fornøyd med den politiske utviklingen. Venstre har tatt et skritt i retning liberalismen – ikke nødvendigvis på det økonomiske området, men på verdiområdet. Venstre vil at folk i større grad skal få treffe sine egne verdivalg. De er ikke med på at samfunnet skal beskjære folks frihet med henvisning til farer og skadevirkninger. Venstre beveget seg ikke så langt i liberalistisk retning som KrF hadde fryktet, men KrF må konstatere at avstanden mellom dem og Venstre er blitt større på verdiområdet.
Dersom landsmøtet i Høyre hadde samlet seg om å endre abortloven, ville dette vært et tydelig signal om at KrF og Høyre deler et felles verdigrunnlag. Det skjedde ikke.
Når det gjelder verdisyn står altså KrF mer alene enn tidligere. For mange i KrF har nettopp verdispørsmålene vært et avgjørende argument for at de har funnet seg til rette på den borgerlige fløyen. I økonomisk politikk ligger KrF nærmere Ap eller Høyre med Frp på slep.
KrF er krystallklare på at de foretrekker Erna Solberg som statsminister framfor at Jens Stoltenberg skal fortsette som leder av en rødgrønn regjering. Det KrF egentlig sier er at de vil ha de rødgrønne ut av regjeringskontorene. De har ikke sagt at de aldri vil kunne støtte en regjering ledet av Jens Stoltenberg.
I KrF er det lite entusiasme for å gå inn i en regjering ledet av Erna Solberg der Frp får betydelig innflytelse. Det vil være valgresultatet som avgjør om KrF vil si nei til å delta i regjeringsforhandlingene og signalisere at de vil støtte at Erna Solberg danner en regjering. Hvis de rødgrønne taper valget, vil nok Jens Stoltenberg «legge an på» Knut Arild Hareide. Han vil friste KrF til ikke å låse seg til at Erna Solberg skal få regjere i fire år med KrF som støtteparti.
Erna Solberg vil nok strekke seg langt for å få med KrF i regjeringen for å kunne holde på makten i fire år. Blir KrF først en del av regjeringen, skal det mer til å bryte ut enn om man definerer seg som et sentrumsparti som for tiden støtter Erna Solberg som statsminister.
Knut Arild Hareide er opptatt av å holde alle dører åpne og skaffe seg handlingsrom. I dag sier han til Vårt Land at KrF ikke vil sitte i en regjering som åpner for vin i butikkene. Det snakkes om at alkoholpolitikken kan stoppe et regjeringssamarbeid.
Én sak stopper ikke et regjeringssamarbeid. Det er en totalvurdering av hvor stort gjennomslag et parti får og en avveining av om en regner med å oppnå mer ved å stå utenfor regjeringen og ta kampen i Stortinget. Hvis det blir vin i butikken det står om, kan Knut Arild Hareide være temmelig sikker på at Erna Solberg dropper vinen for å få KrF inn i regjeringsfolden.