Borgerlig kaos igjen

Siv Jensen vil vise muskler før landsmøtet og gjør seg tøff i trynet. Hun slår i bordet med ti krav til Erna Solberg. Det er det ikke noe å si på. Alle partier vil vifte høyt med sine primærstandpunkter i en valgkamp. Fra KrF-hold er det for eksempel brukt ordet «ultimatum» i flere saker. Alle vet at det er valgresultatet som er avgjørende for hvor sterkt gjennomslag en får for de sakene som er mest viktig for en. Skal en delta i en regjering, er det også avgjørende hvilke departementer en får hovedansvar for.

Poenget fram til nå er at Høyre, Venstre, KrF og Frp har vært enige om at de ikke vil at Jens Stoltenberg skal fortsette som statsminister. De har vært enige om at det skal dannes en borgerlig regjering, men KrF og Venstre har tatt forbehold om å delta i regjeringen. De har sett for seg muligheten av å operere som frittstående støttepartier og på den måten utgjøre det parlamentariske grunnlaget for en regjering ledet av Erna Solberg. Dette henger godt nok sammen.

Latt det passere

KrF og Venstre har også sagt at de foretrekker en regjering der Frp ikke er med. En slik ønsketekning har både Erna Solberg og Siv Jensen latt passere, eller rettere sagt, de har ikke gjort noe nummer av det. Erna Solberg er krystallklar på at hun ønsker seg en regjering der både KrF, Venstre og Frp er med. Det samme standpunktet har Siv Jensen inntatt, men hun lar det skinne igjennom at det ikke gjør Frp noe om Venstre og KrF blir stående utenfor en regjering.

Problemene oppstår når Siv Jensen med stor selvsikkerhet kjører fram krav om at Frp skal få skikkelig gjennomslag for sin politikk i den regjeringen de skal være med i. Hun utelukker helt muligheten for at Frp ikke skal delta i en regjering dersom de rødgrønne taper valget. Dermed svarer KrF og Venstre med å si at Siv Jensen ikke kan ta for gitt at de ikke vil foretrekke et budsjett som bærer Jens Stoltenbergs og ikke Siv Jensens signatur.

Dette blir velgerne forvirret av. Både Frp, Venstre og KrF bidrar til forvirringen. Erna Solberg avviser i VG i dag å svare på om en sentrum-Høyre-regjering kan samarbeide med Ap om statsbudsjettet istedenfor med Frp. Det er klokt. De borgerlige roter det til for seg selv om de nå skal begynne å diskutere alle mulige slags eventualiteter.

Siv Jensen sier til VG at hun mener KrF og Venstres utspill er et tegn på svekket borgerlig samarbeidsvilje. Det har hun rett i. Det er betydelig motstand i Venstre, og særlig i KrF, mot at de skal delta i en regjering sammen med Frp. Vårt Land skriver i dag at Frp er i ferd med å tone ned både språkbruk og saker som har hatt appell til kristne velgere. Når Frp ikke lenger kan regnes som en alliert i livssynskampen, er det enda flere i KrF som ikke ser noe poeng i at de skal gå i regjering med Frp.

Egne bein

Hvis de borgerlige ikke skal snuble i sine egne bein, må de sette en stopper for debatten om hva de vil foreta seg etter valget. KrF og Venstre må gjøre det klart for sine velgere at de ikke vil at Jens Stoltenberg skal fortsette som leder for en rødgrønn regjering, og at de vil gå inn i forhandlinger med sikte på at Erna Solberg skal danne regjering. Hvis Frp og Høyre står så sterkt på kravene om gjennomslag for egen politikk at Venstre og KrF ikke kan være med i regjeringen, vil velgerne akseptere det. Neste test blir da statsbudsjettet for 2014. Det er sannsynligvis lettere for KrF og Venstre å kunne gi subsidiær støtte til et blått statsbudsjett enn å gå inn i en blå regjering. Hvis ikke Venstre og KrF vil delta i en regjering, må de regne med å få mindre gjennomslag for de sakene de selv mener er viktige. Men de har da den muligheten at de kan felle regjeringen på et passende tidspunkt. Det gir en betydelig maktposisjon.

Hvis de rødgrønne taper valget, vil Jens Stoltenberg skifte strategi. Veien til makt går da gjennom å søke et samarbeid med KrF. Venstre har plassert seg så pass langt ute på den liberale fløyen at veien til Ap er blitt for lang.

Politikken har sine egne tyngdelover. Å sitte i en regjering innebærer å sluke kameler og vinne slag om hverandre. Den som får det verst i en Høyre-regjering er Frp, fordi det vil være så mange saker Høyre vil sette foten ned for. Erna Solberg vil heller strekke seg mot Venstre og KrF enn mot Frp.